dette er en tekst til menneskene som lever på internett en tekst til de som kommenterer hva jeg skriver og som jeg ikke skriver tilbake til dette er en tekst til menneskene som jeg skriver mailer til og snakker med på chatteprogrammer og går før jeg har sagt adjø dere kjenner meg dere kjenner meg ikke jeg går midt i samtaler med real life mennesker og

dette er en tekst til han som kaller seg engel som jeg vet jeg oppfører meg arrogant mot det er ikke meningen dette er en tekst til deg dette er en tekst om å være venner dette er en tekst om å oppføre seg ordentlig piker bør være ordentlige

dette er en tekst til trønderjenta som sier til kunstvenninna når kunstvenninna sier at hun og vil bo i oslo at det er ikke vits fordi hvis kunstvenninna flytter til byen kommer jeg ikke til å være med henne kommer bare til å ligge på sovesofaen og se på youtubevideoa og ringe henne en gang i blandt dette er en tekst til verdens beste homo som er sint fordi jeg ikke er med han utenom når han kan være med meg       å gå på postkontoret eller for       å gå å kjøpe linser dette er en tekst til han

dette er en tekst til hun som ikke snakker dette er et vennlig smil til hun som ikke snakker dette er en klapp på skuldra til trønderjenta om at snart er det fest og det er kjærlighet til homoen som jeg aldri tar meg av det er en klem til han som kaller seg engel og det er en kopp kaffe til han hvis han vil møte meg der jeg kan jeg si at jeg aldri mente å være stygg

dette er en tekst det er ikke noe mer enn en tekst kan du ta på den teksten leser du inn et organisk bilde i den les den og ta på         den den er til deg

og jeg leser ting jeg skrev for seks år siden blir så flau får lyst til å kaste opp skjære meg på armen med en rusten kniv  klippe av meg alt håret mitt mens jeg hører på staind men jeg slutter jo ikke gjør jo ikke det forsetter jo bare med å dokumentere hva jeg gjør og blir jeg like flau på grunn av dette jeg skriver nå om seks år kan det bli et slitsomt liv når lever du et liv du kan se tilbake på og tenke ja for faen uten å bli rød en dag skal jeg begynne å bruke punktum igjen jeg leser ting jeg skriver når jeg har det bra når jeg har things going on og det blir jeg ekstra flau over og jeg tenker faen heller hvem er det du tøffer deg for for det er ikke måte på hvor jækla cool jeg blir med en gang jeg har fått meg ett bra ligg jeg ligger for lite rundt tekster jeg skriver når jeg greier håret mitt hver dag er skrevet slik at jeg tror jeg skal få nobelsprisen for det og det er sykt det er sykt at vi skriver livene våre inn på internett vi burde hatt bedre ting å gjøre men jeg har ikke det så det var jo uflaks eller fakta faen så me seie på checkpoint

den gamle damen på litteraturhuset leser dikt og drikker ikke vann hun smatter smatt smatt smatt og alt er monotomt og jeg ser ikke hva hun vil men poetjenta leser opp hun er tøff drikker heller ikke vann men hun leser ikke boka si som om det er en bok hun leser det som det er poesi slik det skal leses på poesifestival og etter poesifestivalen går vi på vi på spasibar og jeg mister telefonen min får lyst å ta livet av meg selv men den ligger i veska til poeten hele tida så da går det bra på bamboo bar er alt laget av bambus men de har ikke vodka og de har ikke fløte de har ikke gin og de har ikke juice så  vi ender opp med å drikke ting vi ikke har drukket før så bare smaker kokos og rom og i dag er de på fylla igjen jeg er hjemme og leser om arne garborg og daniel braut daniel braut har flytta fra vestlandet til tigerstaden for å studere teologi men han kan ikke gå på så mange forelesninger så mye annet å tenke på jeg liker daniel braut  men jeg liker ikke olav duun olav duun kjeder meg og jeg føler meg dum på grunn av det og det  får jeg dårlig samvittighet for å sitte på banen og ikke betale billett og få bot ni hundre kroner betal billett og hvis du vil så bare skyt meg ned men ikke før i morgen da er det arcade fire og vin og sushi men først er det å skrive ferdig om daniel braut

stryk det som ikke passer jeg står opp hver morgen det er fast hver morgen står jeg opp av og til har jeg ligget naken nydusjet i rent og stivt sengetøy i hemsen under taket da venter jeg med og røyke til jeg har laget kaffe på kjøkkenet andre ganger våkner jeg av at jeg har sovnet på sovesofaen med alle klærne på det som oftest prixskjorta det er snakk om jeg røyker med en gang øynene glir opp stryk det du ikke liker hvis dagen er god lager jeg meg kaffe på kjøkkenet er dagen dårlig kaffe på evita er dagen sånn som den pleier kaffe til åtte kroner på kafeen på humanistisk fakultet

er det et mål i seg selv og leve variert er målet og kunne si du er impulsiv og vill og gal er det nok å stå opp drikke kaffe å gå på en forelesning eller to jeg vet ikke det er ikke plass til mer i livet mitt har jeg et lite liv

jeg går på fylla ikke så ofte men ofte nok fylla er alltid en repitisjon av forrige fyll å gå på byen skaper ikke mange overraskelser det gjør ikke noe jeg blir full for å være full på samme måte som jeg har vært det på før og hver måned blør jeg i en uke hver måned blør jeg samtidig som andre venninner akkurat som dyr en gang sluttet ikke kroppen min å blø jeg var sikker på at den ville si meg noe jeg var på sykehuset og de gav meg tabletter slik at kroppen sluttet med det stryk over det du ikke vil skal stå