Trønderjenta og jeg går hjem til henne og røyker pot. Hun spør meg om jeg liker best når vekta til grønnsakene ligger på rullene forran kassa, eller om jeg liker bedre når det er ved siden av hele kasseapparatet. Jeg blir litt forlegen, og synes det er et litt personlig spørsmål, men hun forsikrer meg om at hun er oppriktig interessert, så jeg forteller henne hva jeg tenker om det spørsmålet. På vei hjem, går jeg innom deli de luca for å kjøpe magasinet med meg hjem. En mann prøver å sjekke meg opp. Han sier jeg er skikkelig pen, men at jeg vet det nok ikke selv. Da han spør meg om vi skal ta en taxi hjem til meg, spør jeg han, om han ikke er riktig vel bevart.

Jeg lærer meg norsk grammatikk. Jeg lærer at å savne er et transitivt verb. Setningen jenta savner er ikke fullverdig. Verbet krever objekt. Hun må savne noe for at det skal være et poeng. Verbet å sove derimot er intransitivt. Hun sover, står fint for seg selv. Når du sover gjør du ikke noe annet.

Hvis jeg hadde hatt lyst å slutte å røyke, hadde jeg vært nødt å slutte å snakke i telefonen om nettene, men jeg har ikke tenktå slutte å røyke. Ikke før første september. Det går jo ikke an og ikke røyke om sommeren. Det finnes ikke noe finere enn å røyke i sola. I innføring i norsk syntaks lærer jeg om adverbiale leddsetninger. Innrømmelsessetninger betegner tenkte faktiske tilfeller. Jeg skal holde ut, om det så skal vare hele livet., er en slik setning, og det samme er, De holdt ut, skjønt det ikke var enkelt. Eg skriv dette, slik at du skal skjøne meg betre, er derimot enn hensiktssetning, selv om de kan ligne på mange måter.

Årsakssetningen er alikevel at Når du ikkje kan, får eg vel spørja, en annen. Det er de setningene jeg bruker minst.