^{Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, hvis jeg har kramper i beina når jeg våkner i morgen, skal jeg ta livet av meg. Jeg har hatt det hver morgen i en måned, og hvis jeg har det i morgen også, vet jeg ikke hva jeg gjør, jeg tar nok livet av meg. Hvis jeg må gå på jobb i morgen, tar jeg livet av meg. Hvis vi ikke har fått inn vanlig general porsjonssnus i morgen heller, skal jeg ta livet av meg, det er det jeg skal, når kundene kommer og spør hvorfor vi ikke har vanlig general porsjonssnus, skal jeg si at jeg vet ikke, for ser de ikke at jeg holder på å ta livet av meg. Nils-Øyvind Haagensen må dø en gang hver dag, og jeg kommer til å ta livet av meg hvis ikke klærne mine  har vaska seg selv når jeg kommer hjem fra jobb i morgen. Det står mange glass på pulten min, hvis de ikke har vasket selv når jeg kommer hjem fra jobb, skal jeg kaste dem alle sammen, ut av vinduet.}

^{Jeg skal sove, jeg skal det, jeg liker å sove, det er viktig å sove, hvordan skal jeg klare å sove. Jeg prøver å runke, og det er kjekt for en stund, men jeg blir ikke trøttere av det, skal du ikke bli trøttere av det, jeg tror jeg har lest i en bok at du skal det. Døden, la meg tenke litt på døden, hvis jeg skulle tatt livet av meg, hvem skulle jeg skrevet et tåretryppendes avskjedsbrev til, ingen, for jeg skal jo ikke dø. Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, jeg tror jeg må gå å dusje, er det lenge siden jeg har dusja, kanskje det er det, og kanskje ikke.} 

Det er godt du snudde deg nå, hvis ikke hadde vi sikkert starta å kysse. Det er Oslo Baby, og Tøyengata. Jeg er kassedama 4 life again, og jeg danser på rommet mitt, og håper noen ser på meg fra gata. Accidentally Kelly Street. Leonard Cohen konsert på bislett, og jeg griner til aint no cure for love, og jeg elsker Oslo. Jeg krangler på telefonen, og det gjør vondt, det er kanskje det som gjør mest vondt, men jeg er ikke sikker.

Jeg går nå. Ok, men jeg ringer deg kanskje. Gjør det. Jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg og. Når jeg går fra deg nå, kommer jeg til å fnise, og tenne meg en sigarett, og glemme å røyke den.

Vi sover i solsteika i den botaniske hagen, og vi har drukket sprit for flere tusen kroner dagen i forveien. Når jeg våkner av at sola brenner nakkene våre, tenker jeg at nå er det like greit å dø. At det jeg vinner på å flytte meg til skyggen, ikke vinner over, det jeg taper på å ligge der et sekund til.

Hvor mye kan jeg si, uten å si noe som helst. Kan jeg si en ting, to ting, hvor mye kan jeg si, før jeg avslører meg. Når har du mest lyst å hoppe foran en trikk. Når sola steiker i den botaniske hagen, eller når det regner så mye, at du er sikker på at Gud prøver å straffe deg for noe. Du vet ikke hva det er.

Jeg har begynt å snakke litt med Gud, det er fint. Jeg tror jeg skal slutte å røyke.