Jeg jobber om nettene, og leser bøker. Noen bøker har jeg lest før, og leser nå på ny, og noen bøker er helt nye. Alle sammen er fra biblioteket, uten om plutselig høre noen åpne en dør, av Trude Marstein, som jeg har lest på ny igjen nå i sommer, og jeg ble fra meg av begeistring. Jeg kan ikke huske at jeg likte den spesielt godt forrige gang jeg leste den, det er lenge siden, i hvert fall tre år, og jeg kan ikke forstå hvor jeg var forrige gang jeg leste boka, for den er på topp ti lista mi over bøker som jeg liker. Men jeg vil ikke skrive om den, for det er sommer nå, og selv om jeg jobber hele nettene, og sover hele dagene, er det tross alt ferie. Og hva er ferie, ferie er påfyll, sier min far. Det er viktig å lade batteriene, sier min far. Det er det jeg gjør også, før høsten begynner, før jeg blir student igjen, skal jeg ha lest ihvertfall en brorpart av bøkene som står på listen over bøker jeg vil lese, så jeg kan gå et høstsemester der jeg bare er student.
Det er fint å jobbe om nettene, jeg gjør ikke så mye, det har jeg jo allerede fortalt, jeg leser som oftest. Også ser jeg på Oslo fra toppen på Ekeberg, det er absolutt ikke så ille. I dag morges, da jeg gikk hjem, tok et ekorn og jeg følge i cirka fire meter. Jeg sovnet med en gang jeg kom hjem, og sov til atten femtini. Boken jeg har lest i natt, er Berlinerpoplene. Den hadde jeg ikke lest før, men det høstsemesteret begynner med er et seminar om populærlitteratur, derfor har jeg lest den. Jeg synes den var møkk. (Men det kan jeg ikke si, for strengt tatt er det å si at berlinerpoplene var møkk, en like stor klisjé, som hele boka er i seg selv.) I morgen natt skal jeg lese den første boka i sagaen om isfolket, det er også til seminaret om populærlitteratur. Jeg håper jeg liker den bedre enn berlinerpoplene. Jeg har ikke lånt den heller på biblioteket, den skal jeg ta trikken til ei jente fra underskog.no for å hente. Jeg har lovet å behandle den bra.
