Vi snakker om musikk. Christense sier hun ikke liker det lenger. At hun har slutta å høre på. Vi er på en kneipe i Mitte. Christense, Plast, kjæresten min og jeg. Jeg kjenner verken Christense eller Plast. De er kjæresten min sine venner, og nå konkurerer de om hvem jeg skal like best av dem. Jeg liker Amy Winehouse, sier jeg. Det gjør jeg og, sier Plast. Christense pareerer at det bare er fordi han er en emo-kid. Jeg ler, Christense er morsom. Plast og Christense er kjærester. Det var de før også, men så hadde de åtte måneder da de ikke var det. De bodde sammen før, det gjør de ikke nå lenger.

Jeg hørte på Amy Winehouse, og gråt hver dag i åtte måneder, sier Plast. Was? Christense er forskrekka, gråt du hver dag? Plast nikker, og jeg får ikke lyst til å le. De ser forelskede ut når de ser på hverandre. Vi hadde en regel, ikke sant, sier Plast. Man må ha regler når man bor sammen. Kjæresten min går og kjøper øl til oss alle sammen. Jeg tror han har hørt historien før. Sikkert flere ganger.

Da vi ikke var kjærester mer, men fremdeles bodde sammen hadde vi en regel, og det var at ingen av oss skulle ta med noen andre menn eller damer hjem. Og det trodde jeg var helt kult ikke sant, men så var det en morgen jeg kom hjem. Plast begynner å plystre, for å vise i hvor godt humør han var, den morgenen han var på vei hjem til seg og Christense. Og når jeg kommer inn døra, så står det en mann der, en mann! Og han sier hei til meg, Jeg sier ikke hei tilbake, for å si det sånn. Plast er snurt. Jeg gikk inn på soverommet, og var der resten av dagen. Kjæresten min kommer tilbake. Det er en trykket stemning. Christense sier at det er klart hun var dum, men at det var hun ikke alene om.

Han slapp en katt inn en gang. Jeg ler igjen. Du forstår kanskje ikke hvorfor det var så ille at han slapp inn en katt, spør Christense. Men jeg hater katter, sier hun, eller ihvertfall er jeg veldig redd dem. Plast ser ikke snurt ut lenger, nå ser han derimot veldig fornøyd ut. Jeg sto i dusjen, ikke sant, også hører jeg at det er en katt inne på badet. Christense sier at hun ble, seriøst livredd. Og det verste var, forteller hun, det verste var at da jeg kom inn i stua, så satt han så fornøyd. Han satt og gnei seg i hendene, og jeg var så rasende at jeg ikke visste hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg begynner å fnise igjen, og tenker at det er fint å være på ferie. Skål sier jeg, Christense vant.