Category Archives: alt som er svensk er søtt

oppdatering

11 Replies

I dag jogget jeg rundt mosvannet. Etter jul sluttet jeg å spise karbohydrater. Jeg bruker lunsjpausene mine på å kjøpe meg sko og dior-sminke. På mandag skal jeg to ting, jeg skal få meg linser og jeg skal klippe håret.

Jeg er i Stavanger og har praksis, og jeg har ingenting annet å gjøre på.

Og jeg begynner å tenke at jeg ikke har noe å gjøre på i Oslo heller.

(Men baby, dette er jo prime-time av livet ditt!)

Jeg spiser ikke sukkertøy heller. Hvis vi går på kino, kan jeg få lov til å spise en pakke ekstradrops, men utenom det er nøtter det nærmeste jeg kommer snop.

Kunstneren tar meg med ut for å drikke vin av og til, det er fint, jeg er veldig glad i kunstneren, men ikke så glad i å gå ut. Jeg kjeder meg i kø, og hele stavanger er en kø, og jeg er alt for gammel for dette, mer enn alt for gammel.

Jeg skal jogge rundt mosvannet i morgen også, planen min er å komme tilbake til Oslo igjen, strømlinjeformet. Noe sier meg at jeg ikke kommer til å klare det helt, men det skal ikke stå på innsatsviljen, jeg skal prøve så hardt jeg kan.

Huden min blir bedre og bedre for tiden.

Jeg vet ikke om jeg vil bli bibliotekar. Jeg vet ikke om jeg verken vil jobbe med tekst eller bøker. Jeg har lyst å få meg en jobb i en interiørbutikk, og stå hele dagen og selge lamper og lysestaker. Etter at jeg sluttet å spise sukker er håret mitt også bedre. Det er psykotykkt for tiden. På mandag skal jeg klippe det av. Jeg gleder meg.

Hvor jogger folk i Oslo? Jeg har jo aldri holdt på med dette før, jeg aner ikke. Jeg har brukt tjuetre år av mitt liv på å ikke jogge, men nå skal jeg begynne. Hvor skal jeg starte?

På fest i dag var det noen som spurte hvor kunstneren og jeg hadde blitt venninner. Jeg sa at det kunne oppsummeres i tre ord. Hårspray, grining og sprit.  Det er de tre fineste tingene jeg vet om.

Forige helg var vi på tou scene. Jeg følte meg malplassert. Litt malplassert på samme måte som jeg gjorde på tou scene for fem år siden også, så det var egentlig helt greit. Jeg drakk vin og snakka med kunstneren og japaneren. Jeg fortalte en historie. Den gikk litt som dette:

IKKJE SANT, FORIGE GANG EG VA HER PÅ TOU, SÅ SÅG EG DET FINASTE. DET VAR EI JENTE Å EIN GUTT IKKJE SANT. GUTTEN HADDE PÅ SEG SVERE BRILLER. OGSÅ SA JENTÅ TE HAN “SÅ KULE BRILLER”, OG DÅ SA GUTTEN “TAKK”, IKKJE SANT. OG NÅ KOMME DET FINA IKKJE SANT, FOR ITTEPÅ AT HAN HADDE SAGT TAKK SÅ SPØR HU “E DE EKTA? ” HAHA, VA IKKJE DET LØYE?

Men ingen av de synes det var en morsom historie, så jeg løy og sa, at gutten svarte “du kan prøva de sjøl”, mens han tok de av seg på en veldig sleazy måte. Det er ikke sant, han sa ikke det, og de synes ikke heller det var morsomt.

Og forresten blir jeg skikkelig irritert når disse svenske syngedamene jeg liker så godt, gir ut plate på plate, der de er like ulykkelige, og like mongis når det kommer til kjærlighet fremdeles. For what the fuck, tørk de jævla tårene, selv om du tjener penger på radiospilling, så er det grenser for hvor mye et menneske har lov til å sutre i løpet av et liv.

 

 

we leave tonight or live and die this way

2 Replies

And I work in a market as a checkout girl,
I know things will get better.

Jeg googler en gammel lærer, og jeg ser at han har giftet seg. Jeg ser at han har blitt feit, og at han og kona hans går med like joggedresser på stranden, og han skulle bli far til mine barn, og jeg var et lite barn selv når jeg tenkte det, og når jeg ser på menn, så går jeg etter hvordan han var. Det er ikke lenge siden jeg sa at jeg skal slutte å lese bøkene som var favorittbøkene når jeg var sytten. Jeg skal også slutte å google gamle helter. Egentlig så tror jeg ikke at jeg måler nye menn, mot barneskolelæreren min, men når jeg så bildet av han og konen hans gå i like joggedresser, fikk jeg bare en følelse av alt er tapt. At helter alltid slutter å være det. Det er kanskje ikke det, det handler om. Det handler nok bare om at til slutt vil alle gå med like klær på stranden.

And finally see what it means to be living.

 Trønderjenta skal begynne på skole i københavn. Jeg sier til henne at hun får lov til å flytte til Danmark, men at jeg ikke gidder å ha noe av at hun drar til Bergen. Det var hun enig i. Neste år skal jeg ikke være på blindern. Neste år skal jeg få meg en dårlig betalt jobb, bo i tøyengata, skrive en fabelaktig roman, om å bo i tøyengata. Jeg skal ikke sende den inn til et forlag, men jeg skal danse på spasibar, og jeg slutte å være ironisk, og jeg kan begynne å studere når jeg har lyst til det. Når jeg kommer tilbake til Oslo etter påskeferien, skal det være vår i hovedstaden, og jeg skal gjøre eksamen, og i sommer skal jeg bare være i Oslo. Nå skal jeg ikke tilbake til Stavanger på kjempelenge. Vil dere være med meg, kan dere bare komme, jeg låner sovesofaen ut til hvem det skal være.

I morgen er det siste kveld på checkpoint, på ganske lenge. Og det er godt å tenke på.