And I work in a market as a checkout girl,
I know things will get better.

Jeg googler en gammel lærer, og jeg ser at han har giftet seg. Jeg ser at han har blitt feit, og at han og kona hans går med like joggedresser på stranden, og han skulle bli far til mine barn, og jeg var et lite barn selv når jeg tenkte det, og når jeg ser på menn, så går jeg etter hvordan han var. Det er ikke lenge siden jeg sa at jeg skal slutte å lese bøkene som var favorittbøkene når jeg var sytten. Jeg skal også slutte å google gamle helter. Egentlig så tror jeg ikke at jeg måler nye menn, mot barneskolelæreren min, men når jeg så bildet av han og konen hans gå i like joggedresser, fikk jeg bare en følelse av alt er tapt. At helter alltid slutter å være det. Det er kanskje ikke det, det handler om. Det handler nok bare om at til slutt vil alle gå med like klær på stranden.

And finally see what it means to be living.

 Trønderjenta skal begynne på skole i københavn. Jeg sier til henne at hun får lov til å flytte til Danmark, men at jeg ikke gidder å ha noe av at hun drar til Bergen. Det var hun enig i. Neste år skal jeg ikke være på blindern. Neste år skal jeg få meg en dårlig betalt jobb, bo i tøyengata, skrive en fabelaktig roman, om å bo i tøyengata. Jeg skal ikke sende den inn til et forlag, men jeg skal danse på spasibar, og jeg slutte å være ironisk, og jeg kan begynne å studere når jeg har lyst til det. Når jeg kommer tilbake til Oslo etter påskeferien, skal det være vår i hovedstaden, og jeg skal gjøre eksamen, og i sommer skal jeg bare være i Oslo. Nå skal jeg ikke tilbake til Stavanger på kjempelenge. Vil dere være med meg, kan dere bare komme, jeg låner sovesofaen ut til hvem det skal være.

I morgen er det siste kveld på checkpoint, på ganske lenge. Og det er godt å tenke på.