var på tur til praha og venninna mi og jeg går opp ned vaclavske namesti for venninna mi likte mennene som kom bort til henne og sa I WANT TO WAKE UP WITH YOU TODAY TOMORROW AND THE DAY AFTER TOMORROW vi drakk absinth en kveld en flaske jorbærvodka til vorspiel og fem absinth på bar som jeg skylla ned med hver sin øl nå drikker jeg bare fernet branca er den mest sexy drikken jeg vet om japaneren sier at det høres ut som noe du kjøper på et apotek and that turn’s me on baby i torrino var den beste kvelden når jeg og ei anna venninne var inne på en bar som hadde et hull i gulvet til toalett bartenderen valgte hva vi skulle shotte lengter etter tiden når det var fantastisk å drikke seg full husker ikke at det har vært det noen gang jeg har bare gode minner rollin down the street smokin indo sippin on gin and juice kunstvenninna ringer og de er på fylla i stavanger ikke planlagt fyll men la oss ta en øl sammen ringer meg fra gnu når de sitter og drikker drinker det er det jeg savner spontanfylla på hverdager å gå på checkpoint på lørdager kan de ha for seg selv trønderjenta sier at jeg ikke røyka hasj før jeg traff henne nei sier jeg hun spør hva jeg gjorde natta før bursdagen min røyka joint for meg selv på sovesofaen ikke sant gikk over fredrikkeplassen i dag og lo over at jeg bor i oslo som sekstenåring var jeg i oslo hver tredje helg på demonstrasjoner og landstyremøter hva jeg hadde der å gjør vet jeg ikke men nå er jeg her jeg er her

Jeg snakker med han som kaller seg engel. Han sier at han aldri mister kontroll, at han ikke drikker seg full, og han ikke tar narkotikum (lengre). Jeg sier at jeg synes det er trist at alle litteraturgutter jeg kjenner enten mister kontrollen totalt, alltid, eller aldri gir slipp på den. Da sier han at han hører nok hjemme i den andre katagorien, men at jeg derimot hører hjemme i den første. Jeg sier til han at litteraturjentene ikke er slik, og at selv om jeg meg selv mister kontrollen på ny og på ny og på ny, har jeg hard selvkontroll på andre områder. Han spør meg hva det er jeg har kontroll på, og hva det er som glipper ut av hendene mine. Jeg sier at det er et vanskelig spørsmål, og at jeg må tenke på det. Og jeg er ikke sikker på om det er noe jeg har lyst å komme med et svar på. Da mumler han at det er kanskje stoltheten min jeg holder fast ved, selv om alt det andre flyter. Jeg velger å ikke svare når han sier det, og det tror jeg er greit for han. Mister jeg kontroll, er det det som skjer med meg når alt flyter, har jeg egentlig noen gang kontroll, når det flyter, er det ikke bare slik, at da flyter det mer en vanlig. Han som kaller seg engel sier at jeg tar feil når jeg sier at jeg ikke har moral. At hvis jeg ikke hadde hatt moral, hadde jeg ikke reagert så kraftig på ting, som jeg gjør. Han sier at umoralske mennesker blir ikke berørt. Av og til så tror jeg at jeg gir faen. Men jeg tror ikke det er det det handler om heller.

På bursdagen min gikk jeg hjem alene. Jeg var på teknoparty med trøndervenninna, men det var jævlig, så jeg gikk derfra. Homoen ringte meg for å si at jeg måtte komme ned på spasibar, men det kunne ikke fallt meg inn, så jeg kavret meg oppover til tøyen. Jeg går forbi queens, og bestemmer meg for å gå inn der. Dørvakta spør om legg, jeg sier at jeg ikke har det, han spør hvorfor, jeg sier det er fordi jeg mister alle tingene mine alltid, men at det faktisk er bursdagen min. Så han slipper meg inn. Og inne på queens spør en tykk alkoholiker meg om vi skal danse, og jeg danser med han, en hel sang. Så går jeg. Jeg går innom mcdonalds på vei hjem og kjøper meg en laksewraps med wasabi. Når jeg legger meg for å sove bestemmer jeg meg for å ikke drikke på en stund. Og det skal jeg ikke heller. Denne månedenen her skal være en hvit en.

Bursdagspike, og champagne og makroner hele dagen. Om jeg skal si det som det er, så synes jeg det er litt slitsomt at bursdagen kommer hvert år, men jeg fikk pene gaver. I recived an email, telling me it was over. I did’nt know how to respond. It was almost as if it hadn’t been meant for me. It ended with the words, “”Take care of yourself”. And so I did. (Jeg tenker at selv om jeg hadde bursdag i går, har jeg vært voksen en stund nå, den siste pakken med sjokoladepålegg fikk stå i skapet i mange uker.) Når jeg ble atten år gammel var jeg på en kjøpesenterkafe med en mann, som fikk meg til å gråte. Når jeg ble nitten gikk jeg på folkehøyskole, og hadde brukt natten før på legevakten i hokksund. Tjue år bodde jeg i bø, søsteren min sendte meg armbånd i posten, som var så pent at jeg gråt i to timer etterpå. Venninna tok meg med og spiste på naboen, også var det fest. Klokka to gikk vi for å gå på nachspiel i ei hytte i skogen, venninna fant en vinkartongballong på bakken som hadde som en niste til vi kom oss til hytta. I fjor gikk homoen og jeg og spiste frokost på sandakersenteret, kaffe og napoleonskake, og vi hadde bursdagsvorspiel om kvelden, med hårspray, rødvin, og do I look like a slut, aha, shut up. I asked one hundred and seven woman, including two made from wood and one with feathers, chosen for their proffesion or skills, to interpret this letter. To analyse it, comment on it, dance it, sing it. Dissect it. Exhaust it. Understand it for me. Answar for me. It was a way of taking the time to break up. A way of taking care of mye self.