^{Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, hvis jeg har kramper i beina når jeg våkner i morgen, skal jeg ta livet av meg. Jeg har hatt det hver morgen i en måned, og hvis jeg har det i morgen også, vet jeg ikke hva jeg gjør, jeg tar nok livet av meg. Hvis jeg må gå på jobb i morgen, tar jeg livet av meg. Hvis vi ikke har fått inn vanlig general porsjonssnus i morgen heller, skal jeg ta livet av meg, det er det jeg skal, når kundene kommer og spør hvorfor vi ikke har vanlig general porsjonssnus, skal jeg si at jeg vet ikke, for ser de ikke at jeg holder på å ta livet av meg. Nils-Øyvind Haagensen må dø en gang hver dag, og jeg kommer til å ta livet av meg hvis ikke klærne mine  har vaska seg selv når jeg kommer hjem fra jobb i morgen. Det står mange glass på pulten min, hvis de ikke har vasket selv når jeg kommer hjem fra jobb, skal jeg kaste dem alle sammen, ut av vinduet.}

^{Jeg skal sove, jeg skal det, jeg liker å sove, det er viktig å sove, hvordan skal jeg klare å sove. Jeg prøver å runke, og det er kjekt for en stund, men jeg blir ikke trøttere av det, skal du ikke bli trøttere av det, jeg tror jeg har lest i en bok at du skal det. Døden, la meg tenke litt på døden, hvis jeg skulle tatt livet av meg, hvem skulle jeg skrevet et tåretryppendes avskjedsbrev til, ingen, for jeg skal jo ikke dø. Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, jeg tror jeg må gå å dusje, er det lenge siden jeg har dusja, kanskje det er det, og kanskje ikke.} 

Det er godt du snudde deg nå, hvis ikke hadde vi sikkert starta å kysse. Det er Oslo Baby, og Tøyengata. Jeg er kassedama 4 life again, og jeg danser på rommet mitt, og håper noen ser på meg fra gata. Accidentally Kelly Street. Leonard Cohen konsert på bislett, og jeg griner til aint no cure for love, og jeg elsker Oslo. Jeg krangler på telefonen, og det gjør vondt, det er kanskje det som gjør mest vondt, men jeg er ikke sikker.

Jeg går nå. Ok, men jeg ringer deg kanskje. Gjør det. Jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg og. Når jeg går fra deg nå, kommer jeg til å fnise, og tenne meg en sigarett, og glemme å røyke den.

Vi sover i solsteika i den botaniske hagen, og vi har drukket sprit for flere tusen kroner dagen i forveien. Når jeg våkner av at sola brenner nakkene våre, tenker jeg at nå er det like greit å dø. At det jeg vinner på å flytte meg til skyggen, ikke vinner over, det jeg taper på å ligge der et sekund til.

Hvor mye kan jeg si, uten å si noe som helst. Kan jeg si en ting, to ting, hvor mye kan jeg si, før jeg avslører meg. Når har du mest lyst å hoppe foran en trikk. Når sola steiker i den botaniske hagen, eller når det regner så mye, at du er sikker på at Gud prøver å straffe deg for noe. Du vet ikke hva det er.

Jeg har begynt å snakke litt med Gud, det er fint. Jeg tror jeg skal slutte å røyke. 

Jeg kjeder meg. Jeg leker med stemmen min. Hver gang det kommer en kunde som ikke har vært hos meg før, prøver jeg å ha en ny måte å snakke på. Det skremmer de av og til. Av og til legger jeg varene oppi posene deres selv. Det skremmer de enda mere. For litt siden var det ei hiphop jente på kanskje tretten år, som kjøpte seg en liter melk, cornflakes og sukker. Pluss en svær melkesjokolade og en kilo smågodt. Du kan bare spise salat istedet for sukker, hadde jeg så lyst å si til henne. Da slipper du å kaste opp etter middag. Hun har vært på butikken et par ganger etterpå, hun kjøper en kilo sukker hver gang hun er der. 

Jeg har vært narkoman, men jeg er det ikke lenger. Når jeg kjøper meg en is på den lokale coop’en, flørter jeg så godt jeg kan med kassedame. Heldigvis er det ikke lenge til lønn, sier jeg, når jeg ser at  jeg fikk godkjent denne gangen også. Kassedama spør om jeg får lønn den første. Jeg svarer at jeg får penger den tjueåttende, men at mor mi får lønn allerede etter helga, så da får penger fra hu. Det er godt med mødre, sier kassedamen, og jeg sier at ja, det er det. Jeg sier at jeg pleier å spise middag hos henne tre ganger i uka, kassadama sier at det er trist å spise alene. Det er det, sier jeg, så går jeg.

Pantemaskinen uler. Det er uler, den gjør, men det er ikke min oppgave å fikse den, for jeg jobber ikke her. Jeg skal bare kjøpe øl, og så skal jeg gå. Klokka er over åtte, jeg springer til kassen. Jeg har jobba i butikk selv, sier jeg til dama i kassen. Jeg vet hvordan det er, jeg må få lov til å kjøpe selv om klokka er over åtte. Det er ikke noe stress, sier hu, klokka er jo bare litt over sju. Kassadama går fra kassen før jeg har pakka varene, det er ikke slik det skal være.

Når jeg var ute på lørdag, var det en mann som kom bort til meg, og sa at rundstykkene jeg laga til lunsjen hans var fantastiske. Jeg ble med han hjem. Jobben min er på et bakeri på det lokale kjøpesenteret. Sjefen min er sjuk, det er jeg som tar bestillingene denne måneden. Denne tyvende i hver måned får kundene våre trygda si, da passer vi alltid på å bestille et ekstra lass med napoleonskaker.  De er i godt humør, kundene, som oftest, ihvertfall. Det er en dame som sitter her hver eneste mandag. Jeg prøver av og til å snakke med henne, og si takk for sist, men hun later alltid som om hver mandag er den første mandagen hun sitter på det tredje bordet til venstre og spiser en napoleonskake, mens hun drikker en kopp kaffe, og leser aftenposten. Jeg lurer på hva hun gjør etter hun har vært her.

stryk det som ikke passer jeg står opp hver morgen det er fast hver morgen står jeg opp av og til har jeg ligget naken nydusjet i rent og stivt sengetøy i hemsen under taket da venter jeg med og røyke til jeg har laget kaffe på kjøkkenet andre ganger våkner jeg av at jeg har sovnet på sovesofaen med alle klærne på det som oftest prixskjorta det er snakk om jeg røyker med en gang øynene glir opp stryk det du ikke liker hvis dagen er god lager jeg meg kaffe på kjøkkenet er dagen dårlig kaffe på evita er dagen sånn som den pleier kaffe til åtte kroner på kafeen på humanistisk fakultet

er det et mål i seg selv og leve variert er målet og kunne si du er impulsiv og vill og gal er det nok å stå opp drikke kaffe å gå på en forelesning eller to jeg vet ikke det er ikke plass til mer i livet mitt har jeg et lite liv

jeg går på fylla ikke så ofte men ofte nok fylla er alltid en repitisjon av forrige fyll å gå på byen skaper ikke mange overraskelser det gjør ikke noe jeg blir full for å være full på samme måte som jeg har vært det på før og hver måned blør jeg i en uke hver måned blør jeg samtidig som andre venninner akkurat som dyr en gang sluttet ikke kroppen min å blø jeg var sikker på at den ville si meg noe jeg var på sykehuset og de gav meg tabletter slik at kroppen sluttet med det stryk over det du ikke vil skal stå

Jeg liker pop, trenger ikke være indiepop eller noe ingen andre har hørt om, liker musikk jeg synes er fin. Jeg leser aviser. Det hender så klart at jeg leser klassekampen og morgenbladet, men det er dagblad og vg jeg bruker mest penger på. Jeg leser samtidslitteratur.

Har jeg valget mellom kanon og noe fint som ble gitt ut av en forfatter i fjor, velger jeg i åtte av ti tilfeller det siste. Griner av de samme sangene jeg gråt av når jeg var sytten. Går bortover gaten med en kunstvenninne. Vi går forbi et galleri, og hun forteller om den dødsbra kunstneren som holdt utstilling der sist måned. Jeg spør om hun var var på utstillingen, og hun ler og sier nei, men at hun leste om den på internett. Jeg sier at det er samme forhold som jeg har til bøker. Trenger ikke lese dem, holder å være på en opplesning en gang i blandt, så har man noe å snakke om. Da ler vi begge to. Det er ikke sant. Jeg hater litteraturopplesninger.

(Jeg har prøvt å pushe robyn på to mennesker. Begge veldig oppegående, og begge to har sagt at nei de liker ikke henne, de er litt mer sånn indiekids de. Ja men faen da! Robyn er faktisk indie, hvis det skal ha så mye å bety. Hun gjør alt sjæl, og gir det ut på eget plateselskap. Jeg liker Robyn.)

Jeg henger på blindern. Jeg veit ærlig talt ikke hvorfor. Jobber på den lokale coop’en, og skal skrive en roman om det en gang. Jeg sniker på trikken. Jeg røyker sigaretter om nettene, mens jeg drikker saft. Jeg bruker alt for mye penger på doble cortados, og jeg elsker det, til og ta med, og med lettmelk. Jeg går for mye på litteraturopplesninger, og jeg leser for lite bøker.

Jeg røyker sikkert for mange sigaretter.

You know my wandering days er over, og nå er det Oslo, det er Oslo baby. Har sluttet med å gå på fylla hver dag, nå er jeg sjuk, og har begynt å bruke dagene til å ligge under dyna og svette til Elvis og Bruce Springsteen. Noe som strengt tatt er det samme som jeg gjør når jeg er bakfull også. Jeg spiser ost og kjeks, og drikker appelsinjuice eller kulturmelk med jordbærsmak. Etter du har fått sansen for gin&juice, smaker ikke appelsinjuice like godt lengre. Da jeg var liten elsket jeg å drikke vanlig kulturmelk med en hel drøss sukker oppi. You made me forget my dreams, og jeg har en stumtjener på rommet mitt, i går da jeg lå i feberdus på gulvet mitt, var jeg helt sikker på at toppen på den, var den hånda som går opp på vinduet under sexscenen i titanic.Ut på kafè! Ut å møte mennesker! Drikk kaffe! Snakke! Hygge seg! Jeg kjøpte ikke kaffe i dag, jeg kjøpte kakao, og jeg har ikke drukker varm sjokolade på så lenge jeg kan huske, og jeg ble ikke fornøyd, den smakte jo ingenting. Jeg spiser ost og kjeks. Ritzkjeks og Brie. (Brien kjøpt på coop mega tøyen, tilbud trettisjunitti for for et ganske stort stykke). Ritzkjeks var den kjeksen jeg likte å spise når vi var på klassetur med barneskolen, men jeg er skuffa over den nå, den har ikke den tykke sølvpakningen som den hadde før, nå er kjeksene bare pakka inn i litt plastikk. Etter jeg har ligget lenge nok og tenkt at jeg befant meg på den eneste båten som ikke kunne synke, når det begynte å gå opp for meg at jeg bare fantaserte, tenkte jeg at alt kommer til å gå bedre, at hvis jeg får en ny person å elske snart, kommer alt til å gå så mye bedre. Men jeg vet ikke om jeg vil, jeg vet ikke om jeg er noe som helst innteresert i å få det noe bedre. Jeg tror jeg er fornøyd med å ha det sånn, passe.

Hvis vi hadde spist mer frokost, ordentlig frokost, alle sammen, ikke sjokoladepålegg, men brunost, og ikke loff, men sånn brød som vi selger på coopen, som ligner på murstein, og hvis vi hadde drukket melk, ordentlig melk, det er godt for benbygningen, og hvis vi hadde spasert til jobb isteden for å ta bussen, men enda bedre hvis vi hadde tatt bussen, istedet for å kjøre bilen, og hvis vi hadde vært ute blandt mennesker alltid, hvis vi hadde oppført oss som de sosiale dyrene vi er, og hvis vi hadde betalt regningene våre, hvis vi ikke hadde lagt regningene våre i en skuff, og glemt dem, slik at lindorff må sende brev til oss, og hvis vi hadde klart oss med penger sjæl, hvis vi hadde klart oss sjæl, hvis foreldrene kunne slutta å betale telefonregningene til døtrene i tyveårene, hvis jeg kunne sove, hvis vi alle sammen hadde sovet mer, og stått opp tidligere, hvis vi hadde gått med rettere klær, hvis ALLE sammen hadde brukt rettetang i håret, og hvis man hadde kjøpt den økologiske pilsen vi selger på prixen istedet for smirnoff ice når man skulle på byen, så hadde nok ting ordnet seg, det hadde nok det.