ekstasen
eksamen gikk ikke så bra nei det gjorde ikke det eksameneksemen jeg er ikke blindernberte jeg er ikke akademikerspire akademiskanemisk jeg vet ikke hva jeg er eksamen gikk ikke bra begynne å grine utfor sophus bugge med den gamle damen kjøpte julegaver etterpå to julegaver de eneste gavene jeg har lyst å gi bort i år men jeg skal kjøpe fem gaver til skal ikke studere mer etter jul ikke gjøre noen ting eksamen gikk så dårlig tekst amen eksamen ekstasen
men kom og sett deg ned ved siden av meg og si at det ordner seg sett deg bli sittende ved siden av meg der du satt kom og sitt se meg og bli sittende håper noen gir meg drömfakulteten til jul jeg må gre håret mitt snart
“ja nå ble du glad kan jeg tenke meg”
Jeg vil stå opp om morgenen. Jeg vil stå opp om morgenen, spise frokost, og gå på jobb. Jeg vil være på jobb, og gå hjem etterpå. Gå hjem etterpå. Kjøpe med meg en pizza, sette den inn i ovnen når jeg kommer hjem, og spise den mens jeg ser på tv. Etter jeg har spist pizzaen, vil jeg dra ut og jogge rundt sognsvann, også dra hjem igjen. Så kan jeg dusje, og da kan jeg sove, også vil jeg stå opp morgenen etterpå, og spise frokost. Også vil jeg dra på jobb, og på vei hjem fra jobb kjøper jeg med meg pølser og potetstappe. Kommer hjem, lager meg middag, mens jeg drikker et glass fra pappvinen som har stått oppå kjøleskapet en måned, også vil jeg drikke et glass til mens jeg ser en film som går på tv1000. Når filmen er ferdig vil jeg legge meg, for å stå opp morgenen etterpå, for å dra på kaffebrenneriet for å spise frokost der, og når jeg er ferdig på jobb, vil jeg ta med meg takeaway fra kinarestauranten som ligger rett ved siden av jobben, for å spise det samtidig som jeg ser på idol på tv. Etterpå vil jeg legge meg, for å stå opp, rett etterpå, om morgenen. Jeg vil stå opp om morgenen.
På søndag som var, hadde jeg hatt på meg de samme klærne hele helgen. Jeg hadde sovet i dem, og gått på fylla i dem, og i tolvtiden på søndagskvelden ville jeg på deli de luca for å kjøpe meg sukker og sigaretter. Til sammen ble det nittitokroner. Jeg la frem en tohundrelapp, og damen bak disken spurte om jeg hadde to kroner. Etter at jeg hadde leitet gjennom alle lommene mine fant jeg ut at det hadde jeg ikke. Da hun ga meg hundre og ti tilbake, i stedet for hundre og åtti, smilte jeg og sa tusen takk!, og da sa hun “ja nå ble du glad kan jeg tenke meg”. Jeg ble dritflau, og var sikker på at hun trodde jeg var narkoman. Jeg sal slutte og sovne i klærne jeg går i.