Trønderjenta og jeg går nedover karl johan, og jeg stopper opp utfor free record shop, de spiller morrisey, og jeg sier at vi skal sitte på trappa. Trønderjenta synes jeg er idiotisk, og går inn i butikken. Jeg sitter i sola og røyker, og ser på menneskene som går forbi. Det går mange feite jenter på gata, og jeg ser på dem, og tenker at de er feitere enn meg, noen av dem er ganske mye feitere også, men de går med bukser alle sammen. Jeg går ikke med bukser, jeg går med skjørt, og når jeg ser de feite jentene gå med buksene sine har jeg så lyst å spørre dem om det finnes noen butikker som ingen har fortalt meg om. Alle venninnene mine er skinny som helvete.  

Når jeg ringte kontofonen så jeg at jeg hadde brukt seksten hundre kroner siden lørdag. Jeg har ikke kjøpt noe som helst.  Jeg er sint. Jeg vet ikke hvorfor.

Det er ikke de feite jentene sin skyld. Heller ikke at jeg ikke har noen penger. Jeg ble sint i går, og har vært det siden da. Jeg pleier ikke være sint, men jeg er det nå. Det tar så mye energi, det gjør meg så sliten, jeg vil ikke tro at det bare er tirsdag i dag. Selv om jeg nettop var hjemme, tenker jeg kanskje å dra tilbake igjen, neste helg. Men kanskje jeg begynner å bli for gammel til å rømme hjem til mammaen. Det er bare så mye. Jeg er veldig glad i Oslo, men av og til er det bare som byen gjør alt den kan for å jobbe mot meg. Jeg skal ikke dra hjem, jeg skal ikke det, jeg har bare veldig lyst.