Vi er på lompa, vi drikker øl. Jeg sier at nå skal vi drikke fernet branka. Du sier at du ikke veit hva det er, og jeg ler og sier at det er en drikk med nittiseks forskjellige urter i. EU har lyst å forby det. Det funker mot alt, sier jeg. Du ler, og spør hvorfor jeg ikke sa det med en gang. Jeg snakker faktisk med mannen som har en flaske absinthe  i skrivebordet, som han drikker av hver fredag, for å bli ferdig med deadline før det er helg. Du er den desidert peneste mannen jeg har sett i hele mitt liv, sier jeg. Vi går på queens og drikker øl og fernet da. Du er så kjekk at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre sier jeg, så du kysser meg, og tar meg med hjem. Morgenen etterpå drikker vi kaffe og hører på Frank Zappa. Så forsvinner du, og det er greit, går ikke ann og henge for lenge med folk, som gir deg downs bare du ser på dem.

       Jeg er nitten år gammel, jeg sover i sengen til en mann som har tre arr på magen sin, etter at han krangla med den forige fyren han bodde med. De hadde spillt backgammon og ikke blitt enig om reglene. Når jeg går fra han om morgenen har jeg alltid på meg sorte store solbriller og tyllskjørt, jeg tar ikke av meg solbrillene, når jeg går innn på joker på storhaug for å kjøpe meg appelsinjuice og sigaretter.  Jeg er tjuetre år gammel, og snakker med homoen på telefonen. Han ler og sier at han tenker på meg hver gang han ser reklamen til Herborg kråkevik sin nyeste cd på tv. Eg diktar meg et liv, som er likt det eg skriv, synger hun. Hæ, sier han, det er akkurat som deg det, sier han, du og Herborg, dere holder på med akkurat det samme.

Jeg forbeholder meg retten til å tro at alt jeg leser er løgn.

Jeg vil ikke vite hva som er selvopplevd, og hva som er fiktivt. Det spørsmålet kommer i veien for hva jeg trenger av litteraturen. Når jeg leser bøker vil jeg ikke tenke at det er noen som har opplevd, det jeg leser om. Jeg vil at det skal være jeg som opplever det som står i bøkene.

Forfatteren er død.

Det betyr ikke at jeg har noe imot bøker som er selvbiografiske, alt kommer jo fra en plass, hvis det ikke kommer fra forfatteren, kommer det jo ikke fra noen plass. Det trengs bare ikke gjøre noe poeng ut av det. Og jeg tenker på det når det kommer til blogger. Jeg tenker på det når jeg skriver bloggene mine, at jeg forbeholder meg retten til å lyge. I saker du måste komma ihåg, har jeg vanskeligheter med å svare på om det er selvbiografiske poster jeg skriver. Jeeg lyver som en rev, hele tida, selv om alt på denne siden, er like sant som meg. (Like sant som jeg er virkelig).

Samme om det er bøker som blir utgitt, om det er blogger på små avlukk på internett, eller om det er artikler i avisa, så er alt sammen bokstaver etterhverandre. Og ikke noe annet enn det. Forfatteren skylder meg ingen forklaring. Jeg vil ikke vite hvorfor eller hvordan forfatteren gjorde de tingene forfatteren skriver om i bøkene sine. Forfatteren skylder meg en god bok, det visst ikke jeg har fått noen nye tanker etter å ha lest den ferdig, forfatteren har kastet bort tiden min, om han har opplevd det selv eller ikke, har ikke noe med saken å gjøre.

var på tur til praha og venninna mi og jeg går opp ned vaclavske namesti for venninna mi likte mennene som kom bort til henne og sa I WANT TO WAKE UP WITH YOU TODAY TOMORROW AND THE DAY AFTER TOMORROW vi drakk absinth en kveld en flaske jorbærvodka til vorspiel og fem absinth på bar som jeg skylla ned med hver sin øl nå drikker jeg bare fernet branca er den mest sexy drikken jeg vet om japaneren sier at det høres ut som noe du kjøper på et apotek and that turn’s me on baby i torrino var den beste kvelden når jeg og ei anna venninne var inne på en bar som hadde et hull i gulvet til toalett bartenderen valgte hva vi skulle shotte lengter etter tiden når det var fantastisk å drikke seg full husker ikke at det har vært det noen gang jeg har bare gode minner rollin down the street smokin indo sippin on gin and juice kunstvenninna ringer og de er på fylla i stavanger ikke planlagt fyll men la oss ta en øl sammen ringer meg fra gnu når de sitter og drikker drinker det er det jeg savner spontanfylla på hverdager å gå på checkpoint på lørdager kan de ha for seg selv trønderjenta sier at jeg ikke røyka hasj før jeg traff henne nei sier jeg hun spør hva jeg gjorde natta før bursdagen min røyka joint for meg selv på sovesofaen ikke sant gikk over fredrikkeplassen i dag og lo over at jeg bor i oslo som sekstenåring var jeg i oslo hver tredje helg på demonstrasjoner og landstyremøter hva jeg hadde der å gjør vet jeg ikke men nå er jeg her jeg er her

Du vet du er på fest på litteraturklubben, når det eneste du får kred for hele kvelden er hvor bra brillene dine er, på spasibar senere på kvelden kysser en kjekk mann deg på kinnet, og du tenker at han her, denne mannen kan du kysse på i kveld. Mannen er høy og tynn og hengslete, har krøllete hår, og sier at han interessert i musikk og sånn, så foreløpig var det bra, men han driter seg ut, han spør meg om jeg er en sånn eventyrlysten jeg, om jeg er litt spontan. Jeg sier at hm, jeg vet ikke, hva tenker du på, og da spør han meg hva den mest kinky plassen jeg har hatt sex på er. Da jeg ikke svarer sier han at jeg har nok ikke hatt sex på så mange kinky plasser, jeg smiler til han, og spør hva den mest kinky plassen han har hatt sex på et, og da sier han at en jente sugde han i stenersenparken en gang, og mens hun gjorde det var det en mann som kom og så de. Han mannen nikka til han, mens jenta sugde han, og mannen med krøllene nikka tilbake. Fy faen tenker jeg da, det er ikke så vanskelig, hadde han bare holdt kjeft, hadde jeg sikkert blitt med han hjem, alltid skal mennene ødelegge for seg selv med å prøve å være så jævlig spennende. Jeg går og danser med en annen fyr, han sier til meg at jeg er høy, ja det er jeg, om det er noen som har sagt det til meg før, ja det er det, jeg er jo tross alt høy. Så jeg går fra han og, og går ut og røyker. På vei hjem til Tøyen stopper en mann meg og spør om jeg har hatt en fin kveld, ja det har jeg hatt sier jeg, om jeg er sikker på at jeg har hatt en fin kveld, ja det er jeg. Han spør hva jeg heter, jeg sier hva jeg heter, og han sier at det er da et vakkert vestlandsk navn. Han selv er fra narvik, og om jeg noen gang har vært der, nei det har jeg ikke, jeg har aldri vært lenger nord enn trondheim. Så sier han at jeg er pen, og jeg sier jeg skal gå hjem. Han spør hvorfor jeg skal gå hjem, og jeg sier jeg skal gå hjem, hvorfor det, for jeg skal sove. Da foreslår han at jeg heller skal bli med han til han, han bor rett oppi her, han kan lage mat til meg. Jeg sitter meg inni en taxi, og er dritredd for at jeg har mistet nøklene. Tør ikke se etter før han har kjørt meg helt opp til huset, det hadde blitt så alt for mye stress hvis jeg ikke hadde klart å komme meg inn.

Og det var egentlig innflyttningsfest på majorstua i dag, men det hadde blitt litt for vanskelig å gå dit i kveld. Det tar på å gå på fylla, og dagen i dag, har blitt brukt på å ligge å svette under dyna mens jeg har hørt på elvis. Kvelden i går er en dus, men jeg husker en raymond och maria konsert der vi gråt, city lights på st.hanshaugen og en eller annen bar på majorstua der vi drakk oss varme på irish coffes, og ville på fernet branca. Så var det spasibar, men det eneste minnet jeg egentlig har derfra er å stå og tenke, fanden ta, jeg blør, og er drittafull, la meg komme meg hjem. Og da gikk jeg hjem, og når jeg våknet i morges leste jeg en mail fra en mann som leser denne bloggen, og han mente jeg burde skrive om noe annet en kjærlighetssorg og rus snart. Mannen skrev i mailen at begge de to temaene var kule for ti år siden, men nå var de platte. Jaja, tenkte jeg når jeg leste det. Måten jeg blir full på for tiden er anderledes enn hva det pleier å være. Jeg blir sandblåst i hodet, jeg drikker sprit til det ikke går ann mer. Når jeg røyker joint gir jeg meg faktisk ikke før hodet mitt er helt tomt. Kanskje ikke den helt sunneste stilen, men jeg trenger å ha den nå. Jeg trenger å ikke gre håret. Trenger å ikke sminke meg. Men for all, jeg skal bli ordentlig igjen snart, og da kommer jeg sikkert til å skrive om noe ordentlige ting igjen også.

Jeg går ut og snakker med venninna mi som står i køen for å komme inn på mono. Hun har tenkt å gå hjem, men jeg sier at hun skal få en halvliter av meg når hun kommer inn. Når jeg skal til å gå inn igjen, er det er mann som griper tak i meg, og sier “du, du e frå rogaland du?”. Det må jeg jo svare bekreftende på, og da sier han at vi har jo sittet i skoledebatter sammen, på karmøy, var det ikke det, og da ser jeg hvem det er. Det er den mannen jeg synes var absolutt penest når jeg var seksten år gammel. Da vi var i skoledebatter sammen, klarte jeg ikke si et ord, fordi jeg synes han var så kjekk. Jeg går inn på mono igjen, men jeg tenker at når jeg ser han igjen, skal jeg snakke med han, og det er den mannen jeg skal ha med meg hjem for kvelden. Venninna mi spør etter ølen sin når hun kommer inn, og ler av meg når jeg sier jeg har brukt opp alle pengene mine. Hun kjøper drinker til oss, to gin & juice baby, og vi går videre etter neste drink. Jeg ser ikke mannen fra køen lengre, men det er godt å kjenne på at jeg vil ha med meg pene menn hjem fremdeles. Det er flere enn en pen mann i verden. Vi ender opp Queens etterpå, grønlands styggeste brune pub, der det er en ekkel mann som sitter og spiller elektrisk orgel, og synger gamle hits mens det er allsang i lokalet. Når han spiller en solskinsdag, og jeg synger med at jeg har det bedre enn de fleste her til stedet, begynner jeg å gråte. Det går bedre med en gang etterpå. Jeg kjøper meg en gin & juice, og smiler og danser med en gammel alkoholiker. Venninna mi og jeg kjøper nattmat, falafel. Mannen i dress forran meg gir meg en tjuekroning. fordi jeg var så søt. Etter vi har spist opp kavrer jeg meg oppover til tøyen, og jeg tenker at det er nydelig, jeg tenker at det er jækla nydelig å være full. At det er det beste jeg vet om.