Category Archives: høyskolen

På forelesning om Dødsvariasjonar, spiller Knut Oterholm et kvarter langt intervju til oss der Fosse sier at «teater handler om relasjoner mellom ord og rom og kropp.» Etterpå forteller Knut Oterholm om når han gikk på skrivekunstakadamiet og hadde Fosse som lærer for tjue år siden. Jeg lurer på om han skulle ønske han var en annen plass nå.

Mary Jo is living alone, synger Belle and Sebastian, drinking gin with the telly on. Jeg er på jobb. Jeg setter opp bøker I hyllene, og er ferdig student om fire måneder. She want’s, she don’t know what she wants. Jeg er ikke Mary Jo, jeg var det kanskje før, men nå har jeg sluttet å iscenesette meg selv. Femten timer i uken setter jeg opp bøker i hyllene på HiO, mens jeg hører på musikkspilleren min. Jeg elsker jobben min. Om fire måneder er jeg ferdig med å være student, da har jeg heller ikke jobben på høyskolen lenger. Da må jeg få meg en ordentlig jobb, en sånn som man må stå opp om morgenen for å gå til, jeg gleder meg.

Vi har litteraturtimer på skolen, og de gjør meg forbannet. Og jeg skammer meg slik, jeg skammer meg over at jeg blir så forbannet. I litteraturtimene snakker vi om bøker, om mine klassekamerater begrunner hvorfor de liker bøkene de liker, med å si at det er ”på grunn av at de kjenner seg sånn igjen i dem.” Hver eneste time reiser jeg meg opp og står på pulten min. Da knytter jeg neven, og roper at ”HERREGUD, DERE KAN IKKE BEDØMME OM LITTERATUREN ER GOD ELLE IKKE, UTIFRA OM DERE ER ENIG I HOVEDPERSONENS VERDIVALG, ELLER OM DERE SELV HAR HATT DE SAMME FØLELSENE SOM HOVEDPERSONENS LILLEBROR!”

Jeg må begynne å søke etter jobber snart, men jeg klarer ikke starte. Jeg lurer sånn på hvordan jeg skal la potensielle arbeidsgivere forstå hvor kul jeg er / hvor bra jeg er / hvor himla viktig Litteraturen er for meg! Kanskje jeg skal bli kassedame igjen. Hver gang jeg setter nye bøker ut i hyllene på biblioteket, så er det med en debutantbok fra en jente i tjueårene som har prøvd å lage litteratur av livet sitt i servicebransjen. Jeg er så glad i jobben min. Det hender ofte jeg tenker at det å sette opp bøker i hyller, mens jeg hører på musikk, er det eneste jeg er mentalt kapabel til.

Det er sånn som dette vi lærer når vi lærer språk, sier Knut Oterholm på forelesning.

Leave a reply

Jeg sitter på bussen til jobb. Dette er den syvende natta på rad jeg skal være nattevakt. Det er nesten ikke flere gjester igjen på campingplassen. Synes du jeg ligner på en hest, ringer jeg til Plast og spør. Hæ, svarer han. Ja, sier jeg. Det er ikke det at jeg har trodd før at jeg ligna på en, men nå er det en som har lagt ut et bilde av meg på facebook, der jeg er prikklik det dyret. Du har ikke hestetryne du, sier Plast til meg. Sarah Jessica Parker har det, men jeg har aldri tenkt over at du har det. Jeg er ikke enig med Plast, jeg har lyst å krangle. Men har du sett det bilde, sier jeg. Jeg sitter litt fremoverbøyd, og viser enormt mye tenner. Da ligner jo alle på det, sier han da. Jeg føler at i og med at han innrømmer det, så har jeg vunnet, så jeg sier at nå er jeg fremme på jobb, og at jeg må legge på nå, men at vi snakkes sikkert.

Det er noen som har glemt avtaleboken sin i trappeoppgangen i bygården jeg bor i. En sort moleskin. Den har ligget der i nesten en uke. Jeg har lest igjennom den. Hun heter Anne, hun som eier den. Anne er en travel dame. Hun går på yoga hver tirsdag. Anne har mange venner. Hver gang en av dem har bursdag, har hun skrevet det opp i kalenderen. Stig 20 år, står det i ett hjerte den tjuefemte oktober. Ved siden av hjerte står det FEST med utropstegn bak. Jeg lurer på hvor festen er. Jeg har lyst å gå der. Jeg skulle tatt med meg en boks after eigth i bursdagsgave. Anne har skrevet telefonnummeret sitt på første siden i boka. Jeg burde kanskje ringe til henne, jeg burde kanskje sagt at boken hennes ligger i trappeoppgangen min, jeg håper virkelig ikke at hun glemmer å gå på yogatimene sine, bare fordi kalenderen ikke kan minne henne på det.

Jeg skal på fest til hennes og mauritz. Jeg er på vei. Hun bor på toppen av løkka, jeg bor på Tøyen. Jeg er sent ute. Jeg går fort. Når jeg kommer til schaus plass, er det en mann som begynner å gå ved siden av meg. Han ser svensk ut. Jeg hører på musikk, han ser svensk ut. Etter en stund begynner han å snakke med meg, jeg tar ut høretelefonene, han snakker østlandsk. Vil du være med meg å ta en drink, spør han, eller er jeg kanskje mest glad i å røyke. Jeg vet at det er hasj han snakker om, men jeg velger å overse det. Det er kult å røyke da, svarer jeg. Vil du kanskje ha en sigarett. Ja, han vil jo det, han røyker ikke egentlig, men siden jeg spør. Han spør hva jeg skal, jeg skal på fest sier jeg. At jeg har skogsbærcider, og smirnoff ice i veska. Jeg har ti gram pot og en sekspakning øl svarer han. Jeg begynner å synes at han er hyggelig, jeg tenker litt på å ta han med på fest, men så kommer jeg på at hennes og mauritz sikkert ikke ville likt det. Hadem sier jeg til han, tar i høretelefonene igjen, og strener videre oppover løkka.

Et helt ekte blogginnlegg:

9 Replies

Det er en million grader i Oslo. Det er sagt før. Jeg sier det igjen. Ti tusen grunner til å ikke ta livet a sæ sjæl er d-vitaminer. Har nå lagt det inn som huskelapp på mobiltelefonen min. Første November: GÅ Å TA SOLARIUM I EN HALVTIME. Linsene jeg har på meg er skikkelig gamle. I og med at jeg ikke gjør noe annet enn å lese på eksamen, og se på www.surfthechannel.com glemmer jeg å sove, og jeg tar jo ikke ut linsene hvis jeg ikke skal sove. Men nå, har jeg akkurat sett ferdig siste episode av femte sesong av greys anatomy, (hulka i en time, ja, youbetterbeliveit!), så da kan jeg ta ut linsene. Og sove.

Vi leser til eksamen på kaffebrenneriet tullinløkka. De som jobber på den kafeen liker Aretha Franklin, og Maria Mena. De spiller de to på repeat. Hvis det hadde vært et problem kunne vi jo ha gått på deichman og lest. Nei. Haha. Det kunne vi ikke. Den kristne kirken ble grunnlagt sånn cirka nå for noen år siden, derfor må biblioteket være stengt helgen før eksamen. Men jeg er ikke vanskelig, det er ikke det, alt ordner seg. Jeg har slutta å drikke. Det er en ganske vanlig ting å si. Men jeg har det nå. Jeg fikk ikke med meg at det skjedde, men jeg våknet i morges og tenkte at jeg ikke drikker lenger. Kanskje jeg kommer til å drikke masse drinker når det er sommer, og jeg er ferdig med eksamen, men jeg tviler på det.

For litt siden lærte jeg en ting. Et avsnitt skal være på seks setninger. Andre ting jeg har lært meg i det siste: De fire siste hjelpetabellene som kommer i siteringsindeksen til Universal Desimal Classification er sted, tid, form, og språk. For å huske det, har jeg lagt meg regla stavanger om sommeren, en bok på norsk. Flaks.

samtale

1 Reply

Du spør hva jeg gjør for tida, og jeg sier at ”Om kvelden tar jeg tre sit-ups på gulvet foran senga mi, og jeg sovner som en stein etterpå. Hver morgen våkner jeg to minutt før alarmen går. Klokka syv hver morgen er det en stemme i telefonen min som sier at ”klokka er null sju null null”, og at ”det er på tide å stå opp”. Jeg har slutta å ta trikken. Jeg ble ganske fortvila når jeg fant det ut, men jeg tjener ingen tid på å reise kollektivt i forhold til det å gå, så jeg har ikke lov til å bruke schmekas på å dra til høyskolen lenger. Så jeg går. Ja det er det jeg gjør for tida, jeg går en del, men det er fint det”. Vi sitter ved siden av hverandre på tjuebussen, jeg skal hjem,og du skal på jobb. Jeg har ikke sett deg på skikkelig lenge.”Så det at jeg tar bussen nå, det er skikkelig spesielt faktisk, og at jeg treffer deg, mens jeg sitter her, det er da enda mer spesielt. Kanskje det betyr at jeg må ta bussen mer. At jeg må være mer på løkka, der jeg har vært nå. Eller kanskje det ikke betyr noe som helst, i det hele tatt. Du kjenner jo meg, ikke sant, du vet jo at jeg ikke er en slik jente som nødvendigvis tror, at alt må bety noe Men alikevel, fint å se deg”. Jeg skal gå av bussen om fire stopp, har så, så veldig lyst til at du skal gå av samtidig som meg. Nå er det bare tre stopp igjen, og jeg vil at du skal følge meg hjem, bare for å bli med inn døra mi, for å høre litt på Hot Club de Norvège, også kan du gå igjen etterpå, eller så kan du bli, du kan bli hvor lenge du vil. ”Nei, jeg har ikke profil på det nettstedet, det er derfor du ikke har funnet noe, når du har søkt etter meg. Men jøss har du søkt etter meg, trodde du hadde glemt meg ut jeg. Jeg har begynt å høre på Morten Abel igjen. Dude of All Dudes, det må du og innrømme, det er en av de beste sangene som er skrevet. Jeg skal gå av bussen nå, det er her jeg bor, så hadet godt”. Våren er kommet til Oslo, all snøen har ikke smeltet, men det er sol i noen timer hver dag ihvertfall, og det holder i lange baner for meg. Ja det gjør det, absolutt.

jenter

5 Replies

You write such pretty words.

Humla og jeg er på Mono. Vi hører på babes som leser opp dikt. Den kuleste av de alle, leser også jævlig fine dikt. Det er ikke meningen å banne, men de var faktisk jævlig fine. Hun fikk meg til å le høyt, og etter at hun var ferdig med å lese opp, snur humla seg til meg, og sier at jesus, er alle jenter like.

Alle jentene er ikke like baby, men noen jenter er likere enn andre.

Jeg er blakk. Dette er en prosatekst, som handler om at jeg har lyst å bli rik: 100 schmekas rett i hånda, så får du et smil. Jeg er ganske søt når jeg smiler. Vil du ha noe annet, si ifra, jeg kan ikke garantere noe, men skal gjøre så godt jeg kan. Trekker du meg opp, så danser jeg. Dans baby, dans for meg. Hvis dette er as good as it gets, vil jeg ikke at det skal bli noe bedre.

JEG HØRER PÅ BRIGHT EYES IGJEN! DET ER SKIKKELIG FINT! JEG DRØMMER OM HAN OM NATTEN! MENN SOM SKRIKER TIL EN SKRANGLETE GITAR!

M, Humla og jeg, går ned bakken til skolen. Vi har vært på Coop, og leita etter smaksprøver. Snart begynner neste time, vi går på bibliotekarhøyskolen, og skal ha den femte forelesningen denne uka om biblografier. – Se, sier Humla. – Der er den dama som ligner sånn på deg. Jeg er ikke videre interessert, men jeg spør Humla, hvem det er hun snakker om. M peker på dobbeltgjengeren, jeg får stallsjokk, og bryter ut i latter. Det er som å se i et speil.

Det får meg til å tenke på to ting; den ene er boka i dag er ein fin dag, av Ingrid Z Aanestad. Den andre er at hvis ikke dama, ikke også hadde vært to meter som meg, hvis hun ikke og bare hadde gått i sorte klær (sorte støveletter, sort kåpe), og hadde hun ikke hatt briller, og knute i nakken, hadde hun ikke lignet på meg i det hele tatt.

Det gjør ikke noe, jeg har lyst til at vi skal bli venninner for det om, jeg bruker ikke lenger briller, men jeg kunne kanskje tatt dem på hvis vi skulle drukket drinker på summit 21 en tirsdags kveld.

Humla og jeg er på mono. Vi møter en mann som jeg synes var heit en gang. Han sier til meg at jeg ser bra ut, sier at han ser at jeg har blitt tynnere. Jeg tenker ti poeng til meg, også sier jeg til Humla at nå skal vi gå. Så vi går, og vi setter oss på internasjonalen. Vi leser alle avisene som er der, mens vi drikker black russian, og bloody mary. Når jeg går hjem fra skolen, bruker jeg alle pengene mine på at alle menn fra grensen til tøyen skal se på meg, og smile.

De pleier å begynne med det, når jeg går inn til grønnland. Funker som fjell for meg. Det er jo tross alt her jeg bor. I asked your name, you asked the time.