Category Archives: Hva det handler om.

og dette er det jeg gjør

Jeg er barneskolebibliotekar. Jeg gir faktabøker om dinosaurer og kroppen til seksåringene, og jeg gir tolvåringene bøker som du i hvert fall bør være seksten år for. Da jeg selv gikk i femte klasse, hang vi opp lapper på Sølvberget i Stavanger om de ikke kunne være så snille å kjøpe inn serien Grøsserne til biblioteket. På biblioteket mitt har jeg nå gjemt vekk alle de samme bøkene, slik at kidsa er nødt til å ta med seg noe annet hjem. Barneskolen jeg jobber på ligger på landet, jeg bor midt i byen. Etter arbeidsdagen er ferdig sitter jeg og venter på bussen, på det samme busstoppet som kidsa på skolen bruker. De blir helt perplekse av å se meg utenfor skolen. Av og til jobber jeg på folkebiblioteket som de bruker, det synes de er enda villere. Og jeg husker så godt hvordan det var og være liten og tenke at bibliotekaren bodde på biblioteket, at butikkdama bodde på prixen, at hallodama alltid satt inne i tven, og at læreren bodde på skolen.

Jeg er barneskolebibliotekar. Jeg har en sju år lang utdannelse, og det jeg bruker mest tid på jobben til, er å finne bøker med akkurat nok tekst, og i hvert fall bilder på hver side. Jeg rydder og setter på plass bøker, og jeg har ingenting å snakke med lærerne om i lunsjpausen. Men det gjør ingenting, for jeg leser barnebøker hele dagen, og jeg synes de er kjempefine. Og jeg kjøper de inn til biblioteket, og jeg sier til kidsa at de er fine, og de tar de med seg hjem, også kommer de tilbake til meg og sier yes! boka var dødsbra!, og da, da blir jeg fornøyd.

christense og plast

9 Replies

Klokka er midt på natta, og jeg ringer han, og sier at alt er glemt. Hva sier han da, hva er du har glemt Christense, gi meg en liste. Og det jeg har glemt er dette; hvis du ikke dusjer hver morgen, ender du opp med å stinke. Spiser du bare junk, blir du feit. Barberer du ikke leggene dine, er det ingen menn som snur seg etter deg når du er på Huk.

Christense, baby, ingenting av dette har noe å bety. Jeg vet at det ikke er derfor du ringer meg, hva er du mener du har glemt, spør han meg. Jeg vet ikke lenger hvilken dag det er. Det har ikke noe å bety, det er bare å se i avisa. Jeg greier ikke håret mitt lenger, det er bare å begynne. Jeg vil ikke, da er det ditt problem, sier Plast.

Har du det bra, spør Plast. Har du det, spør han meg. Jeg sier ja. Også legger jeg på. Og jeg går og legger meg. Jeg kjenner ordentlig etter. Jeg har det veldig bra, og jeg ringer Plast tilbake igjen, jeg sier at jeg beklager at jeg har tatt opp for mye av tiden hans. Det går helt fint, sier han da. Jeg spør om han har det bra, og ja, det har jeg, sier han da.

å være hjemme fra skolen

2 Replies

Jeg går i fjerde, eller kanskje femte klasse, jeg er sånn cirka elleve år gammel, jeg liker fremdeles spice girls. Jeg er hjemme fra skolen fordi jeg er syk, men jeg er jo ikke det, jeg er jo aldri syk, men jeg er hjemme fra skolen noen dager hver måned. Av og til får jeg mamma til å godta at jeg er hjemme, og av og til går jeg hjem, etter at jeg har vært på skolen en time eller to. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med lærere, for å forklare at nå, nå må jeg gå hjem, jeg har så vondt i halsen, jeg er så kvalmen. De har alltid forstått det, og sagt gå hjem du, det er nok best, du kan jo dette vi holder på med likevel.

Jeg ser på loveboat og pantertanter, hun eldste i pantertanter er så morsom. Jeg spiser nudler, og drikker brus, og jeg spiser pasta di parma. Onkelen min jobber på bryggeri, og siden det akkurat har vært jul, har vi massevis av berntsenbrus nede i kjelleren. Når jeg begynner å kjede meg, går jeg på prix for å kjøpe meg snop, og da jeg kommer til kassen for å betale, spyr jeg. Jeg synes ddet er skikkelig rart, for jeg er jo ikke syk, det er jo ikke derfor jeg er hjemme fra skolen. Unnskyld, sier jeg til mannen i kassen, og han sier at det er greit, at han skal vaske opp etter meg. Jeg må gå hjem nå, sier jeg, også går jeg hjem og ser på livet på gullkysten på tv. Når mamma kommer hjem, sier jeg ikke til henne at jeg ikke har vært på skolen. Hun spør hva jeg vil ha til middag, jeg svarer lasanje.

B er bestevenninnen min. Når jeg ikke har vært på skolen, har hun med seg lekser hjem til meg. Jeg gjør aldri lekser, men jeg kan alltid svarene. Når jeg ikke har vært på skolen har det alltid vært verdens kjekkeste skoledag, alt det morsomme i verden har skjedd akkurat den dagen. Da angrer jeg alltid kanonmye, og planlegger å aldri bli syk igjen. Men det varer ikke bare ikke så lenge. I tredje klasse på barneskolen, spør mammaen min læreren min om hvordan det går med meg og svømmingen, i og med at jeg ikke kan svømme. Hæ, sier læreren min, hun kan da svømme hun. Når de snur seg og spør meg om jeg kan svømme, sier jeg at det vil jeg ikke snakke om.

men bara om min älskade väntar

6 Replies

Dette er en sann historie: Jeg er trettiseks år gammel, og nå skal jeg gifte meg, jeg har kjøpt brudekjole. Mannen jeg skal gifte meg med, har jeg ikke hatt sex med, jeg har ikke kysset han en gang. For jeg har ikke gjort slike ting, jeg er en av den som tror på bibelens ord, jeg vet ikke om min fremtidige mann har kysset noen, jeg tror han kanskje har det, kanskje har han det ikke, men det er meg han skal gifte seg med.

Dette er også en sann historie: Jeg er førtitre år gammel, og hører på en youtubevideo med elvis, der han synger bridge over troubled water. Jeg gråter over alle mine forspilte sjangser, og alle de sjangsene jeg ikke tok. Jeg drikker rødvin, rett fra flaska, og røyker grønne kent. I wanne be a silvergirl, sier jeg til meg sjæl, jeg vil at du skal være sailing right behind.

Dette er derimot, det jeg finner på: Jeg er tjuetre år gammel, og vakker. Jeg vet hva jeg vil med livet mitt, og er fornøyd med utdanningen jeg tar, hver – eneste – dag. Jeg hører på minor majority som jeg kjøper fra itunes for åtte kroner sangen, og blir ikke det minste stressa over å høre Pål Angelskår synge at jeg might be good-looking, men at jeg just don`t look right.

isthisit

And this is it, she says. Skal jeg oversette for deg. Forstår du ikke hva hun mener, kanskje. Det er dette vi snakker om, når vi snakker om kjærlighet, sier Raymond Carver. Og når vi snakker om noen andre, snakkker vi egentlig om oss sjæl. Men når du snakker om meg, snakker du om noen som ikke finnes. Jeg vil finnes.

Dette er ikke en bok, og ikke et forsøk på en heller. Det er ikke et angrep, og det er ikke kritikk. Jeg er ikke passiv-agresiv. Det er ikke me and you and everyone we know, og det er ikke en blogg. Det er ikke en blogg, det er en gammel italiensk dame som går og griner i gatene, mens hun roper på guiseppe. Hun har aldri kjent noen som heter det.

Det er en gammel enke som venter på mannen, som døde i krigen, som aldri var. Du ser meg, når jeg går bortover gata, og du ser meg i speilet om morgenen. Jeg er der alltid. Dette er ikke et forsvar, ikke en unnskyldning. Dette er prikk prikk prikk etter en setning. Prikk prikk prikk, etter min setning. Jeg bestemmer hvordan den skal avsluttes. Denne setningen slutter nå.

i wait for you to stop waiting

3 Replies

Rekk opp hånda. Alle som venter. It’s me, listen. Vet du hva det er du venter på. Jeg venter. I didn’t meen it. Det er dette bloggen min handler om. Å ta det tilbake. Det du mente. Look, I’m not upset alright. Jeg har en svart topp, der kunstvenninna har brodert inn EMO med et perlekjede. Are you there? Jeg vil at du skal være der. For meg. Are you listening? Hører du. Hva jeg sier til deg. Det er til deg, jeg sier det. Jeg vet bare ikke helt hvem du er. Det er dette alt handler om. Det var ikke meningen å såre deg, sa han., er en setning som i innføring i norsk syntaks blir kalt en Type C setning. I setningen er det subjekt, og å såre deg potensielt subjekt. Vi kan skifte om på leddene, og sette Å såre deg i forfeltet, og da får vi setningen Å såre deg var ikke meningen, sa han, og da er Å såre deg, blitt subjekt.

På Checkpoint i går var så iskalt, at jeg trodde jeg skulle besvime. På tirsdag drar jeg til Oslo. Dagen etter skal oppgaven inn. Jeg mangler ord.