å sove
so og ro / og tipp på tå / sov min vesle pode / savner og sovne ved siden av deg / skulle ønske jeg ikke hadde latt deg forsvinne / før du ble kjent med meg / jeg er nitten år gammel / skulle ønske du kom tilbake / skulle ønske jeg ikke hadde gått / ligger på en sofa / later som jeg sover / en mann sitter ved siden av meg / tar vekk håret fra øynene mine slik får jeg sove bedre / tenker at jeg har det bra / veldig bra / reven sover også nå / med halen under hodet / hvem sitter ved siden
ligger i parken om sommeren / sitter på kafè om våren / går på kino om høsten / ser du at jeg er alene / at det er ingen andre her / ikke din feil / har aldri vært det / by this time tomorrow there’ll be nothing left to loose / og det går helt bra
og det går kanskje bra
Et lev livd. Et liv levd. Hva er den semantiske forskjellen.
Det var mange ord til liten nytte, er en utbrytningssetning. I stedet for Mange ord er til liten nytte., bryter vi ut mange ord , og får det som subjekt, og resten av setningen blir et leddsetning. Var er det finitte verbet, og mange ord til liten nytte er predikativ. Når har det blitt for mange ord. Jeg vet ikke hvor mange ord man trenger før man har nok. Når lærer man det.
Jeg tenker på sex og singelliv, i den episoden der Carrie, sier til Big i en park en natt at av og til så vil man bare ha en mann som man kan stå stille med i parken, og hun føler hun har funnet han nå. Big svarer ikke, han står bare stille med henne, i parken.
Jeg forteller trønderjenta at jeg fikk en mail fra en mann som sa at vi ikke burde sende hverandre mailer mer, at vi hadde hatt de samtalene vi burde ha. Trønderjenta svarte at det er fint med sånne mennesker, som bare er inne i livet ditt litt, før de forsvinner igjen. Også lo vi da hun forsatte med å si, at jeg hadde hatt ganske mange av de menneskene til nå.
Jeg drakk vin alene på bøker&børst i dag, en mattematikkprofessor kom og satt seg ned ved siden av meg. Han sa jeg ikke måtte gjøre ting jeg følte jeg måtte. Jeg måtte begynne å gjøre ting jeg hadde lyst til snart. Mest lyst hadde jeg til å være med han hjem, og lage middag med han, og se på påskekrimmen på svensk tv. Han minna meg om en mann som prøvde og sjekke meg opp på et dansegulv i Sverige i en gang. Han sa til meg at vi var samme mennesketype, at vi begge hadde det vondt, til slutt strøk han meg over rumpa, og sa han skulle den neste datteren sin det samme som jeg heter.
En annen mann sa til meg i helgen, at alt jeg tenkte var inne i hodet mitt. At hvis jeg ikke sa noe, så kom det ingenting ut. Han har fått meg til å tro at det kanskje muligens er bra, å leve utover, i stedet for innover, så kanskje jeg muligens skal forsøke å begynne litt på det.
alt kan repeteres
stryk det som ikke passer jeg står opp hver morgen det er fast hver morgen står jeg opp av og til har jeg ligget naken nydusjet i rent og stivt sengetøy i hemsen under taket da venter jeg med og røyke til jeg har laget kaffe på kjøkkenet andre ganger våkner jeg av at jeg har sovnet på sovesofaen med alle klærne på det som oftest prixskjorta det er snakk om jeg røyker med en gang øynene glir opp stryk det du ikke liker hvis dagen er god lager jeg meg kaffe på kjøkkenet er dagen dårlig kaffe på evita er dagen sånn som den pleier kaffe til åtte kroner på kafeen på humanistisk fakultet
er det et mål i seg selv og leve variert er målet og kunne si du er impulsiv og vill og gal er det nok å stå opp drikke kaffe å gå på en forelesning eller to jeg vet ikke det er ikke plass til mer i livet mitt har jeg et lite liv
jeg går på fylla ikke så ofte men ofte nok fylla er alltid en repitisjon av forrige fyll å gå på byen skaper ikke mange overraskelser det gjør ikke noe jeg blir full for å være full på samme måte som jeg har vært det på før og hver måned blør jeg i en uke hver måned blør jeg samtidig som andre venninner akkurat som dyr en gang sluttet ikke kroppen min å blø jeg var sikker på at den ville si meg noe jeg var på sykehuset og de gav meg tabletter slik at kroppen sluttet med det stryk over det du ikke vil skal stå
kjærlighetssorg og rus
Og det var egentlig innflyttningsfest på majorstua i dag, men det hadde blitt litt for vanskelig å gå dit i kveld. Det tar på å gå på fylla, og dagen i dag, har blitt brukt på å ligge å svette under dyna mens jeg har hørt på elvis. Kvelden i går er en dus, men jeg husker en raymond och maria konsert der vi gråt, city lights på st.hanshaugen og en eller annen bar på majorstua der vi drakk oss varme på irish coffes, og ville på fernet branca. Så var det spasibar, men det eneste minnet jeg egentlig har derfra er å stå og tenke, fanden ta, jeg blør, og er drittafull, la meg komme meg hjem. Og da gikk jeg hjem, og når jeg våknet i morges leste jeg en mail fra en mann som leser denne bloggen, og han mente jeg burde skrive om noe annet en kjærlighetssorg og rus snart. Mannen skrev i mailen at begge de to temaene var kule for ti år siden, men nå var de platte. Jaja, tenkte jeg når jeg leste det. Måten jeg blir full på for tiden er anderledes enn hva det pleier å være. Jeg blir sandblåst i hodet, jeg drikker sprit til det ikke går ann mer. Når jeg røyker joint gir jeg meg faktisk ikke før hodet mitt er helt tomt. Kanskje ikke den helt sunneste stilen, men jeg trenger å ha den nå. Jeg trenger å ikke gre håret. Trenger å ikke sminke meg. Men for all, jeg skal bli ordentlig igjen snart, og da kommer jeg sikkert til å skrive om noe ordentlige ting igjen også.
