Jeg liker pop, trenger ikke være indiepop eller noe ingen andre har hørt om, liker musikk jeg synes er fin. Jeg leser aviser. Det hender så klart at jeg leser klassekampen og morgenbladet, men det er dagblad og vg jeg bruker mest penger på. Jeg leser samtidslitteratur.

Har jeg valget mellom kanon og noe fint som ble gitt ut av en forfatter i fjor, velger jeg i åtte av ti tilfeller det siste. Griner av de samme sangene jeg gråt av når jeg var sytten. Går bortover gaten med en kunstvenninne. Vi går forbi et galleri, og hun forteller om den dødsbra kunstneren som holdt utstilling der sist måned. Jeg spør om hun var var på utstillingen, og hun ler og sier nei, men at hun leste om den på internett. Jeg sier at det er samme forhold som jeg har til bøker. Trenger ikke lese dem, holder å være på en opplesning en gang i blandt, så har man noe å snakke om. Da ler vi begge to. Det er ikke sant. Jeg hater litteraturopplesninger.

(Jeg har prøvt å pushe robyn på to mennesker. Begge veldig oppegående, og begge to har sagt at nei de liker ikke henne, de er litt mer sånn indiekids de. Ja men faen da! Robyn er faktisk indie, hvis det skal ha så mye å bety. Hun gjør alt sjæl, og gir det ut på eget plateselskap. Jeg liker Robyn.)

Jeg henger på blindern. Jeg veit ærlig talt ikke hvorfor. Jobber på den lokale coop’en, og skal skrive en roman om det en gang. Jeg sniker på trikken. Jeg røyker sigaretter om nettene, mens jeg drikker saft. Jeg bruker alt for mye penger på doble cortados, og jeg elsker det, til og ta med, og med lettmelk. Jeg går for mye på litteraturopplesninger, og jeg leser for lite bøker.

Jeg røyker sikkert for mange sigaretter.