Vi er på lompa, vi drikker øl. Jeg sier at nå skal vi drikke fernet branka. Du sier at du ikke veit hva det er, og jeg ler og sier at det er en drikk med nittiseks forskjellige urter i. EU har lyst å forby det. Det funker mot alt, sier jeg. Du ler, og spør hvorfor jeg ikke sa det med en gang. Jeg snakker faktisk med mannen som har en flaske absinthe  i skrivebordet, som han drikker av hver fredag, for å bli ferdig med deadline før det er helg. Du er den desidert peneste mannen jeg har sett i hele mitt liv, sier jeg. Vi går på queens og drikker øl og fernet da. Du er så kjekk at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre sier jeg, så du kysser meg, og tar meg med hjem. Morgenen etterpå drikker vi kaffe og hører på Frank Zappa. Så forsvinner du, og det er greit, går ikke ann og henge for lenge med folk, som gir deg downs bare du ser på dem.

       Jeg er nitten år gammel, jeg sover i sengen til en mann som har tre arr på magen sin, etter at han krangla med den forige fyren han bodde med. De hadde spillt backgammon og ikke blitt enig om reglene. Når jeg går fra han om morgenen har jeg alltid på meg sorte store solbriller og tyllskjørt, jeg tar ikke av meg solbrillene, når jeg går innn på joker på storhaug for å kjøpe meg appelsinjuice og sigaretter.  Jeg er tjuetre år gammel, og snakker med homoen på telefonen. Han ler og sier at han tenker på meg hver gang han ser reklamen til Herborg kråkevik sin nyeste cd på tv. Eg diktar meg et liv, som er likt det eg skriv, synger hun. Hæ, sier han, det er akkurat som deg det, sier han, du og Herborg, dere holder på med akkurat det samme.

For ett år siden, skrev jeg en novelle som starta med at jeg-personen lurte på om hun ville bli lykkeligere hvis hun begynte å spise kjøtt igjen. For hun hadde ikke spist kjøtt på åtte år, og folk har tross alt har spist kjøtt, så lenge menneske har vært menneske. Jeg tenker ikke slik lenger, nå tenker jeg bare at det på tide å begynne å spise det. Jeg har lyst på biff, jeg har lyst på nakkekoteletter, jeg har lyst på hamburgere, og blodige blodige biffer. Eller så vil jeg kanskje bare ha sex, det kan godt være. For ett år siden gikk jeg på blindern, nå har jeg slutta på universitetet, og skal begynne på høyskolen.

Janis Joplin synger om henne og bobby mcgee, og Whitney Houston spør hvor broken hearts går, om de finner veien hjem. I fjor sommer satt jeg på terrassen med mamma hver formiddag, og røyka, mens vi hørte på Joplin. I år har mamma slutta å røyke, dessuten har jeg brukt ferien i Oslo. Da jeg gikk i tiende klasse, skrev jeg et musikkprosjekt om Whitney Housten, og i fjor på denne tiden hørte jeg på henne hver kveld, mens jeg drakk whisky for å få sove. Jeg trenger ikke drikke whisky for å få sove. Jeg er ganske glad.

Vi går ut på byen i Stavanger. Jeg har lånt en kjole av storesøsteren min, og hun har retta ut håret mitt, jeg later som om jeg er henne. Søsteren min jobber på en nattklubb i sentrum, vi går der, og hun gir meg gratis mojitos. Da jeg går på toalettet møter jeg bestevenninnen hennes, og hun sier til alle jentene hun står med at jeg er lillesøsteren til søsteren min. Da sier alle sammen at det visste de, at når jeg gikk inn på klubben, så trodde de at jeg var henne. Det får meg til å smile hele kvelden.

^{Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, hvis jeg har kramper i beina når jeg våkner i morgen, skal jeg ta livet av meg. Jeg har hatt det hver morgen i en måned, og hvis jeg har det i morgen også, vet jeg ikke hva jeg gjør, jeg tar nok livet av meg. Hvis jeg må gå på jobb i morgen, tar jeg livet av meg. Hvis vi ikke har fått inn vanlig general porsjonssnus i morgen heller, skal jeg ta livet av meg, det er det jeg skal, når kundene kommer og spør hvorfor vi ikke har vanlig general porsjonssnus, skal jeg si at jeg vet ikke, for ser de ikke at jeg holder på å ta livet av meg. Nils-Øyvind Haagensen må dø en gang hver dag, og jeg kommer til å ta livet av meg hvis ikke klærne mine  har vaska seg selv når jeg kommer hjem fra jobb i morgen. Det står mange glass på pulten min, hvis de ikke har vasket selv når jeg kommer hjem fra jobb, skal jeg kaste dem alle sammen, ut av vinduet.}

^{Jeg skal sove, jeg skal det, jeg liker å sove, det er viktig å sove, hvordan skal jeg klare å sove. Jeg prøver å runke, og det er kjekt for en stund, men jeg blir ikke trøttere av det, skal du ikke bli trøttere av det, jeg tror jeg har lest i en bok at du skal det. Døden, la meg tenke litt på døden, hvis jeg skulle tatt livet av meg, hvem skulle jeg skrevet et tåretryppendes avskjedsbrev til, ingen, for jeg skal jo ikke dø. Jeg klarer ikke skille dagene fra hverandre mer, jeg tror jeg må gå å dusje, er det lenge siden jeg har dusja, kanskje det er det, og kanskje ikke.} 

Det er godt du snudde deg nå, hvis ikke hadde vi sikkert starta å kysse. Det er Oslo Baby, og Tøyengata. Jeg er kassedama 4 life again, og jeg danser på rommet mitt, og håper noen ser på meg fra gata. Accidentally Kelly Street. Leonard Cohen konsert på bislett, og jeg griner til aint no cure for love, og jeg elsker Oslo. Jeg krangler på telefonen, og det gjør vondt, det er kanskje det som gjør mest vondt, men jeg er ikke sikker.

Jeg går nå. Ok, men jeg ringer deg kanskje. Gjør det. Jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg og. Når jeg går fra deg nå, kommer jeg til å fnise, og tenne meg en sigarett, og glemme å røyke den.

Vi sover i solsteika i den botaniske hagen, og vi har drukket sprit for flere tusen kroner dagen i forveien. Når jeg våkner av at sola brenner nakkene våre, tenker jeg at nå er det like greit å dø. At det jeg vinner på å flytte meg til skyggen, ikke vinner over, det jeg taper på å ligge der et sekund til.

Hvor mye kan jeg si, uten å si noe som helst. Kan jeg si en ting, to ting, hvor mye kan jeg si, før jeg avslører meg. Når har du mest lyst å hoppe foran en trikk. Når sola steiker i den botaniske hagen, eller når det regner så mye, at du er sikker på at Gud prøver å straffe deg for noe. Du vet ikke hva det er.

Jeg har begynt å snakke litt med Gud, det er fint. Jeg tror jeg skal slutte å røyke. 

Jeg lå og prøvte å sove, men jeg har drukket atten kopper kakao i dag, og sukkeret holder meg våken. Jeg leser kristin lavransdatter. Jeg hører på nouvelle vague, og lurer på om kollektivsamboerne mine kommer til å klikke snart av min tendens til å spille de samme sangene om igjen og om igjen. Hva jeg ønsker meg til jul er en pen mann som kan ta meg med på lunsj av og til, akkurat som på film. Jeg hadde en bestevenn en gang, vi er ikke bestevenner nå, men jeg merker at jeg er like glad i han som jeg en gang var. Det er nok en bra tid. Til helgen er det Oslo Poesifestival. Jeg skal lage spinatsuppe på tirsdag. Til helgen kommer m, vi hadde en gang et veddemål om hvem som kunne begynne og grine først iløpet av en kveld, jeg må lese til eksamen nå, blir ikke like mye fyll, men det blir fint. Og jeg liker ting som er fint. Vi skal på arcade fire konserten.  Sukker er det verste dopet som finnes, og ikke få sove fordi du har drukket for mye kaffe, er litt spennende ihvertfall. En gang skal jeg få til et kosthold uten sukker. Jeg hadde en bestevenn en gang som vil at jeg skal slutte å skrive om han snart, han sier det ikke til meg, men jeg forstår jo at han vil det, kanskje jeg skal godta det også.

You know my wandering days er over, og nå er det Oslo, det er Oslo baby. Har sluttet med å gå på fylla hver dag, nå er jeg sjuk, og har begynt å bruke dagene til å ligge under dyna og svette til Elvis og Bruce Springsteen. Noe som strengt tatt er det samme som jeg gjør når jeg er bakfull også. Jeg spiser ost og kjeks, og drikker appelsinjuice eller kulturmelk med jordbærsmak. Etter du har fått sansen for gin&juice, smaker ikke appelsinjuice like godt lengre. Da jeg var liten elsket jeg å drikke vanlig kulturmelk med en hel drøss sukker oppi. You made me forget my dreams, og jeg har en stumtjener på rommet mitt, i går da jeg lå i feberdus på gulvet mitt, var jeg helt sikker på at toppen på den, var den hånda som går opp på vinduet under sexscenen i titanic.Ut på kafè! Ut å møte mennesker! Drikk kaffe! Snakke! Hygge seg! Jeg kjøpte ikke kaffe i dag, jeg kjøpte kakao, og jeg har ikke drukker varm sjokolade på så lenge jeg kan huske, og jeg ble ikke fornøyd, den smakte jo ingenting. Jeg spiser ost og kjeks. Ritzkjeks og Brie. (Brien kjøpt på coop mega tøyen, tilbud trettisjunitti for for et ganske stort stykke). Ritzkjeks var den kjeksen jeg likte å spise når vi var på klassetur med barneskolen, men jeg er skuffa over den nå, den har ikke den tykke sølvpakningen som den hadde før, nå er kjeksene bare pakka inn i litt plastikk. Etter jeg har ligget lenge nok og tenkt at jeg befant meg på den eneste båten som ikke kunne synke, når det begynte å gå opp for meg at jeg bare fantaserte, tenkte jeg at alt kommer til å gå bedre, at hvis jeg får en ny person å elske snart, kommer alt til å gå så mye bedre. Men jeg vet ikke om jeg vil, jeg vet ikke om jeg er noe som helst innteresert i å få det noe bedre. Jeg tror jeg er fornøyd med å ha det sånn, passe.

Og det var egentlig innflyttningsfest på majorstua i dag, men det hadde blitt litt for vanskelig å gå dit i kveld. Det tar på å gå på fylla, og dagen i dag, har blitt brukt på å ligge å svette under dyna mens jeg har hørt på elvis. Kvelden i går er en dus, men jeg husker en raymond och maria konsert der vi gråt, city lights på st.hanshaugen og en eller annen bar på majorstua der vi drakk oss varme på irish coffes, og ville på fernet branca. Så var det spasibar, men det eneste minnet jeg egentlig har derfra er å stå og tenke, fanden ta, jeg blør, og er drittafull, la meg komme meg hjem. Og da gikk jeg hjem, og når jeg våknet i morges leste jeg en mail fra en mann som leser denne bloggen, og han mente jeg burde skrive om noe annet en kjærlighetssorg og rus snart. Mannen skrev i mailen at begge de to temaene var kule for ti år siden, men nå var de platte. Jaja, tenkte jeg når jeg leste det. Måten jeg blir full på for tiden er anderledes enn hva det pleier å være. Jeg blir sandblåst i hodet, jeg drikker sprit til det ikke går ann mer. Når jeg røyker joint gir jeg meg faktisk ikke før hodet mitt er helt tomt. Kanskje ikke den helt sunneste stilen, men jeg trenger å ha den nå. Jeg trenger å ikke gre håret. Trenger å ikke sminke meg. Men for all, jeg skal bli ordentlig igjen snart, og da kommer jeg sikkert til å skrive om noe ordentlige ting igjen også.

Jeg går ut og snakker med venninna mi som står i køen for å komme inn på mono. Hun har tenkt å gå hjem, men jeg sier at hun skal få en halvliter av meg når hun kommer inn. Når jeg skal til å gå inn igjen, er det er mann som griper tak i meg, og sier “du, du e frå rogaland du?”. Det må jeg jo svare bekreftende på, og da sier han at vi har jo sittet i skoledebatter sammen, på karmøy, var det ikke det, og da ser jeg hvem det er. Det er den mannen jeg synes var absolutt penest når jeg var seksten år gammel. Da vi var i skoledebatter sammen, klarte jeg ikke si et ord, fordi jeg synes han var så kjekk. Jeg går inn på mono igjen, men jeg tenker at når jeg ser han igjen, skal jeg snakke med han, og det er den mannen jeg skal ha med meg hjem for kvelden. Venninna mi spør etter ølen sin når hun kommer inn, og ler av meg når jeg sier jeg har brukt opp alle pengene mine. Hun kjøper drinker til oss, to gin & juice baby, og vi går videre etter neste drink. Jeg ser ikke mannen fra køen lengre, men det er godt å kjenne på at jeg vil ha med meg pene menn hjem fremdeles. Det er flere enn en pen mann i verden. Vi ender opp Queens etterpå, grønlands styggeste brune pub, der det er en ekkel mann som sitter og spiller elektrisk orgel, og synger gamle hits mens det er allsang i lokalet. Når han spiller en solskinsdag, og jeg synger med at jeg har det bedre enn de fleste her til stedet, begynner jeg å gråte. Det går bedre med en gang etterpå. Jeg kjøper meg en gin & juice, og smiler og danser med en gammel alkoholiker. Venninna mi og jeg kjøper nattmat, falafel. Mannen i dress forran meg gir meg en tjuekroning. fordi jeg var så søt. Etter vi har spist opp kavrer jeg meg oppover til tøyen, og jeg tenker at det er nydelig, jeg tenker at det er jækla nydelig å være full. At det er det beste jeg vet om.

Du ser ut som en overklassejente som har begynnt på narkotika, sier trønderjenta, når jeg spør henne om hun synes jeg ser rock and roll ut. Vi har kjøpt hasj på eventyrbrua, alle sier vi er teite når vi går der, for det område er visst fullt av sivilpoliti og dårlig cannabis. Det gjør oss ikke noe. Vi blir stein, og ser på ally mcbeal på den dårlige kanalen som følger med tv3.

Har begynt på blindern igjen. Allerede skulka en forelesing. Jeg skal ikke gjøre det mer. Men det var fint å spise iskrem med peter på st. hans haugen. Har aldri sett på skolegang som så viktig, så jeg forstår ikke hva jeg har å gjøre på universitetet.

_{Kontaktannonse: Om du vil ha meg, samme hvem du er, så kan du få meg, så lett, det er bare å ringe, det er bare å komme, det er bare å ta meg, jeg er her jeg, villig til å ta, og villig til å bli tatt. Men det er nå du må komme, det funker ikke etterpå, nå må du komme, nå må du ta meg, og du må ta meg så jævlig hardt, men hvis du tar meg hardt nok, nå, så er jeg din, så er jeg yours to keep forever.}

det går ikke så bra, gjør det vel, nei det gjør ikke det, men jeg er i oslo, jeg er i oslo og vasker ut av leiligheten, og flytter tingene mine inn i nyleiligheten som ligger i tøyengata, men jeg har ikke noe plass å bo enda, tøyengata er ikke gata mi før tjuefemte august, men da skal jeg flytte tingene mine inn, i mellomtida bor jeg hos a, og vi går på fylla, og jeg går på fylla og drikker fernet, og kysser på menn som vil kysse på meg, men jeg savner checkpoint, jeg savner checkpoint, og hver gang telefonen ringer tror jeg det er japaneren som ringer for å spørre hvordan jeg har det, for å si at vi er jo venna, men han gjør ikke det, han gjør ikke, og det går ikke så bra, det gjør ikke, det går ikke det

mannen med sort hår som kliner med meg i torshovparken snakker om kjæresten sin, og at sønnen hans, på tolv år, (som er kallt opp etter en rockestjerne), er den kuleste han vet om, jeg snakker om japaneren, og da sier han at jeg er pen, skikkelig pen sier han at jeg er, du er skikkelig pen, skal du værra med meg hjem i natt, nei det skal jeg ikke, jeg skal ikke, men tjuefemte august skal jeg flytte til tøyengata, og bli tynn og pen og lykkelig, men det går ikke så bra, gjør det vel, nei det gjør ikke det, men det gjør ikke no