Ingen ble skada, du burde være takknemmelig. Og at du ikke bryr deg, er faen meg dritekkelt. Du veit at jeg ikke kan la deg gå nå. Selv om alle vet hvem pappa’n din er , så er det vel du som bestemmer over deg selv.
Det du er blitt, er en stein, på veien ned mot gjeld, tap og skam, baby.
Jeg sitter på Queens. Det er midt i uka. Jeg kan drikke øl midt i uka, fordi jeg er student. Studenter kan det, drikke øl midt i uka. Drikke øl midt i uka, gå på quiz hver eneste torsdag. Jeg er alene på Queens, det er og lov, for jeg bor på tøyen, og bor du i nærheten har du lov til å være alene på Queens. Det er ingen som stiller spørsmål ved det, snart skal jeg kanskje gå ut å ta meg en sigarett, men det er bare kanskje, for jeg har jo tross alt slutta å røyke. Det kommer en mann bort til meg, han er ganske kjekk, han går med skinnjakke. Han spør meg om vi skal spille dart, jeg sier at det kan vi godt, jeg synes alltid menn i skinnjakker er heite.
Mannen i skinnjakke er dårlig i dart, jeg vinner over han, og det er festlig, for jeg er virkelig dårlig i dart. Etter ei stund, sier jeg til han at han er faen meg dårlig, så la oss drite i å spille mer, kjøp en øl til meg, så setter vi oss istedet for. Jeg spør han hva han heter, han sier et navn, jeg spør hva han pleier å gjøre på, og han sier at han er begynt å henge nede på togstasjonen.
Nei, herregud, jeg går aldri på noe tog, jeg sitter bare der og ser på folk. De oppfører seg akkurat som biler, i en bilkø i rushtiden, de forter seg, de snur, de skifter posisjoner, og jeg har bare lyst å skrike at alt er tull! Og om de ikkje kan se at at alle disse livene er poengløse. Men så, så svikter knærne mine meg. Hodet mitt er svakt, og plutselig er det klart for meg, at det er ikke dem, det er meg, det er jeg som har mista meg selv.
Og jeg gjemmer meg bak disse bøkene jeg leser, mens jeg skribler poesi, i en tro på at kunst kan redde et vrak som meg.
Javel, sier jeg. Jeg er aldri ekte, sier han. Dette er bare en skisse av meg. Alt jeg lager er typisk, billig, og tap av tid. Herregud, ikke stress sier jeg, jeg ville bare drikke øl. Og kanskje spille dart med noen morsomme mennesker.
Hvilken musikk liker du, spør en ny mann i skinnjakke meg. Jeg var ikke interessert i å gå hjem enda, så jeg satt meg på mono istedet. Her går alle med skinnjakke. Jeg har hørt litt for mye på bright eyes i det siste, svarer jeg. Det går vel ikke an å høre for mye på han, sier skinnjakkemannen, alle sangene hans er jo faen meg geniale. Det kan godt være, sier jeg. Røykeplassen på mono, er det fineste med hele Oslo, skulle ønske jeg aldri hadde slutta å røyke.