Category Archives: queens

dette kunne skjedd på en bar på grønland

And on her jacket, sier han til meg. There’s a picture of Che Guevara, as he sits beneath the tree. Jeg sitter på Queens og drikker øl, jeg snakker med en mann med kjærlighetssorg. Han sutrer jævlig.  But that’s not important, but he look a bit like me.

Jeg ser på fyren, han ligner faktisk litt på Ernesto, men han begynner å kjede meg. Jeg sier det til han, du kjeder meg. Han forstår ikke norsk sier han til meg, you get me bored. Han spør om jeg vil vil at han skal gå, men jeg sier at det behøver han ikke.

Men det at jeg sier at jeg ikke synes han er spennende, gjør ikke at han prøver å snakke på en annen måte. Snart har jeg drukket åtte øl.  Have you ever loved someone so much, you’d give an arm for, sier han til meg, og jeg tenker at jesus christ on a bike, nå er han litt for emo, selv for  meg, men jeg svarer at det har jeg da sikkert. Not the expression, sier han da,  no, literally give an arm for? Da svarer jeg at det har jeg ikke, det er det bare du som har i hele verden.

Da jeg sier det, blir han irritert og sier at hvis jeg bare har tenkt å snakke på norsk, gidder ikke han å sitte med meg lenger. Gå da, og da heller han resten av ølen sin oppi min, og går.  Jeg ser ikke etter om han setter seg en annen plass, eller om han går ut av hele Queens.

purepopmusicbaby

 

Ingen ble skada, du burde være takknemmelig.  Og at du ikke bryr deg, er faen meg dritekkelt. Du veit at jeg ikke kan la deg gå nå. Selv om alle vet hvem pappa’n din  er , så er det vel du som bestemmer over deg selv.

 

Det du er blitt, er en stein, på veien ned mot gjeld, tap og skam, baby.

 

  

Jeg sitter på Queens.  Det er midt i uka.  Jeg kan drikke øl midt i uka, fordi jeg er student. Studenter kan det, drikke øl midt i uka. Drikke øl midt i uka, gå på quiz hver eneste torsdag. Jeg er alene på Queens, det er og lov, for jeg bor på tøyen, og bor du i nærheten har du lov til å være alene på Queens.  Det er ingen som stiller spørsmål ved det, snart skal jeg kanskje gå ut å ta meg en sigarett, men det er bare kanskje, for jeg har jo tross alt slutta å røyke. Det kommer en mann bort til meg, han er ganske kjekk, han går med skinnjakke. Han spør meg om vi skal spille dart, jeg sier at det kan vi godt, jeg synes alltid menn i skinnjakker er heite.

Mannen i skinnjakke er dårlig i dart, jeg vinner over han, og det er festlig, for jeg er virkelig dårlig i dart. Etter ei stund, sier jeg til han at han er faen meg dårlig, så la oss drite i å spille mer, kjøp en øl til meg, så  setter vi oss istedet for. Jeg spør han hva han heter, han sier et navn, jeg spør hva han pleier å gjøre på, og han sier at han er begynt å henge nede på togstasjonen.

 

Nei, herregud, jeg går aldri på noe tog, jeg sitter bare der og ser på folk. De oppfører seg akkurat som biler, i  en bilkø i rushtiden, de forter seg, de snur, de skifter posisjoner, og jeg har bare lyst å skrike at alt er tull! Og om de ikkje kan se at  at alle disse livene er poengløse. Men så, så svikter knærne mine meg. Hodet mitt er svakt, og plutselig er det klart for meg, at det er ikke dem, det er meg, det er jeg som har mista meg selv.

Og jeg gjemmer meg bak disse bøkene jeg leser, mens jeg skribler poesi, i en tro på at kunst kan redde et vrak som meg.

Javel, sier jeg. Jeg er aldri ekte, sier han. Dette er bare en skisse av meg. Alt jeg lager er typisk, billig, og tap av tid. Herregud, ikke stress sier jeg, jeg ville bare drikke øl. Og kanskje spille dart med noen morsomme mennesker.

 

Hvilken musikk liker du, spør en ny mann i skinnjakke meg. Jeg var ikke interessert i å gå hjem enda, så jeg satt meg på mono istedet. Her går alle med skinnjakke. Jeg har hørt litt for mye på bright eyes i det siste, svarer jeg. Det går vel ikke an å høre for mye på han, sier skinnjakkemannen, alle sangene hans er jo faen meg geniale. Det kan godt være, sier jeg. Røykeplassen på mono, er det fineste med hele Oslo, skulle ønske jeg aldri hadde slutta å røyke.

nothing spells class like being so fucked up you lose control of your face

Jeg snakker med han som kaller seg engel. Han sier at han aldri mister kontroll, at han ikke drikker seg full, og han ikke tar narkotikum (lengre). Jeg sier at jeg synes det er trist at alle litteraturgutter jeg kjenner enten mister kontrollen totalt, alltid, eller aldri gir slipp på den. Da sier han at han hører nok hjemme i den andre katagorien, men at jeg derimot hører hjemme i den første. Jeg sier til han at litteraturjentene ikke er slik, og at selv om jeg meg selv mister kontrollen på ny og på ny og på ny, har jeg hard selvkontroll på andre områder. Han spør meg hva det er jeg har kontroll på, og hva det er som glipper ut av hendene mine. Jeg sier at det er et vanskelig spørsmål, og at jeg må tenke på det. Og jeg er ikke sikker på om det er noe jeg har lyst å komme med et svar på. Da mumler han at det er kanskje stoltheten min jeg holder fast ved, selv om alt det andre flyter. Jeg velger å ikke svare når han sier det, og det tror jeg er greit for han. Mister jeg kontroll, er det det som skjer med meg når alt flyter, har jeg egentlig noen gang kontroll, når det flyter, er det ikke bare slik, at da flyter det mer en vanlig. Han som kaller seg engel sier at jeg tar feil når jeg sier at jeg ikke har moral. At hvis jeg ikke hadde hatt moral, hadde jeg ikke reagert så kraftig på ting, som jeg gjør. Han sier at umoralske mennesker blir ikke berørt. Av og til så tror jeg at jeg gir faen. Men jeg tror ikke det er det det handler om heller.

På bursdagen min gikk jeg hjem alene. Jeg var på teknoparty med trøndervenninna, men det var jævlig, så jeg gikk derfra. Homoen ringte meg for å si at jeg måtte komme ned på spasibar, men det kunne ikke fallt meg inn, så jeg kavret meg oppover til tøyen. Jeg går forbi queens, og bestemmer meg for å gå inn der. Dørvakta spør om legg, jeg sier at jeg ikke har det, han spør hvorfor, jeg sier det er fordi jeg mister alle tingene mine alltid, men at det faktisk er bursdagen min. Så han slipper meg inn. Og inne på queens spør en tykk alkoholiker meg om vi skal danse, og jeg danser med han, en hel sang. Så går jeg. Jeg går innom mcdonalds på vei hjem og kjøper meg en laksewraps med wasabi. Når jeg legger meg for å sove bestemmer jeg meg for å ikke drikke på en stund. Og det skal jeg ikke heller. Denne månedenen her skal være en hvit en.

gin&juice

Jeg går ut og snakker med venninna mi som står i køen for å komme inn på mono. Hun har tenkt å gå hjem, men jeg sier at hun skal få en halvliter av meg når hun kommer inn. Når jeg skal til å gå inn igjen, er det er mann som griper tak i meg, og sier “du, du e frå rogaland du?”. Det må jeg jo svare bekreftende på, og da sier han at vi har jo sittet i skoledebatter sammen, på karmøy, var det ikke det, og da ser jeg hvem det er. Det er den mannen jeg synes var absolutt penest når jeg var seksten år gammel. Da vi var i skoledebatter sammen, klarte jeg ikke si et ord, fordi jeg synes han var så kjekk. Jeg går inn på mono igjen, men jeg tenker at når jeg ser han igjen, skal jeg snakke med han, og det er den mannen jeg skal ha med meg hjem for kvelden. Venninna mi spør etter ølen sin når hun kommer inn, og ler av meg når jeg sier jeg har brukt opp alle pengene mine. Hun kjøper drinker til oss, to gin & juice baby, og vi går videre etter neste drink. Jeg ser ikke mannen fra køen lengre, men det er godt å kjenne på at jeg vil ha med meg pene menn hjem fremdeles. Det er flere enn en pen mann i verden. Vi ender opp Queens etterpå, grønlands styggeste brune pub, der det er en ekkel mann som sitter og spiller elektrisk orgel, og synger gamle hits mens det er allsang i lokalet. Når han spiller en solskinsdag, og jeg synger med at jeg har det bedre enn de fleste her til stedet, begynner jeg å gråte. Det går bedre med en gang etterpå. Jeg kjøper meg en gin & juice, og smiler og danser med en gammel alkoholiker. Venninna mi og jeg kjøper nattmat, falafel. Mannen i dress forran meg gir meg en tjuekroning. fordi jeg var så søt. Etter vi har spist opp kavrer jeg meg oppover til tøyen, og jeg tenker at det er nydelig, jeg tenker at det er jækla nydelig å være full. At det er det beste jeg vet om.