Jeg liker pop, trenger ikke være indiepop eller noe ingen andre har hørt om, liker musikk jeg synes er fin. Jeg leser aviser. Det hender så klart at jeg leser klassekampen og morgenbladet, men det er dagblad og vg jeg bruker mest penger på. Jeg leser samtidslitteratur.

Har jeg valget mellom kanon og noe fint som ble gitt ut av en forfatter i fjor, velger jeg i åtte av ti tilfeller det siste. Griner av de samme sangene jeg gråt av når jeg var sytten. Går bortover gaten med en kunstvenninne. Vi går forbi et galleri, og hun forteller om den dødsbra kunstneren som holdt utstilling der sist måned. Jeg spør om hun var var på utstillingen, og hun ler og sier nei, men at hun leste om den på internett. Jeg sier at det er samme forhold som jeg har til bøker. Trenger ikke lese dem, holder å være på en opplesning en gang i blandt, så har man noe å snakke om. Da ler vi begge to. Det er ikke sant. Jeg hater litteraturopplesninger.

(Jeg har prøvt å pushe robyn på to mennesker. Begge veldig oppegående, og begge to har sagt at nei de liker ikke henne, de er litt mer sånn indiekids de. Ja men faen da! Robyn er faktisk indie, hvis det skal ha så mye å bety. Hun gjør alt sjæl, og gir det ut på eget plateselskap. Jeg liker Robyn.)

Jeg henger på blindern. Jeg veit ærlig talt ikke hvorfor. Jobber på den lokale coop’en, og skal skrive en roman om det en gang. Jeg sniker på trikken. Jeg røyker sigaretter om nettene, mens jeg drikker saft. Jeg bruker alt for mye penger på doble cortados, og jeg elsker det, til og ta med, og med lettmelk. Jeg går for mye på litteraturopplesninger, og jeg leser for lite bøker.

Jeg røyker sikkert for mange sigaretter.

Jeg snakker med han som kaller seg engel. Han sier at han aldri mister kontroll, at han ikke drikker seg full, og han ikke tar narkotikum (lengre). Jeg sier at jeg synes det er trist at alle litteraturgutter jeg kjenner enten mister kontrollen totalt, alltid, eller aldri gir slipp på den. Da sier han at han hører nok hjemme i den andre katagorien, men at jeg derimot hører hjemme i den første. Jeg sier til han at litteraturjentene ikke er slik, og at selv om jeg meg selv mister kontrollen på ny og på ny og på ny, har jeg hard selvkontroll på andre områder. Han spør meg hva det er jeg har kontroll på, og hva det er som glipper ut av hendene mine. Jeg sier at det er et vanskelig spørsmål, og at jeg må tenke på det. Og jeg er ikke sikker på om det er noe jeg har lyst å komme med et svar på. Da mumler han at det er kanskje stoltheten min jeg holder fast ved, selv om alt det andre flyter. Jeg velger å ikke svare når han sier det, og det tror jeg er greit for han. Mister jeg kontroll, er det det som skjer med meg når alt flyter, har jeg egentlig noen gang kontroll, når det flyter, er det ikke bare slik, at da flyter det mer en vanlig. Han som kaller seg engel sier at jeg tar feil når jeg sier at jeg ikke har moral. At hvis jeg ikke hadde hatt moral, hadde jeg ikke reagert så kraftig på ting, som jeg gjør. Han sier at umoralske mennesker blir ikke berørt. Av og til så tror jeg at jeg gir faen. Men jeg tror ikke det er det det handler om heller.

På bursdagen min gikk jeg hjem alene. Jeg var på teknoparty med trøndervenninna, men det var jævlig, så jeg gikk derfra. Homoen ringte meg for å si at jeg måtte komme ned på spasibar, men det kunne ikke fallt meg inn, så jeg kavret meg oppover til tøyen. Jeg går forbi queens, og bestemmer meg for å gå inn der. Dørvakta spør om legg, jeg sier at jeg ikke har det, han spør hvorfor, jeg sier det er fordi jeg mister alle tingene mine alltid, men at det faktisk er bursdagen min. Så han slipper meg inn. Og inne på queens spør en tykk alkoholiker meg om vi skal danse, og jeg danser med han, en hel sang. Så går jeg. Jeg går innom mcdonalds på vei hjem og kjøper meg en laksewraps med wasabi. Når jeg legger meg for å sove bestemmer jeg meg for å ikke drikke på en stund. Og det skal jeg ikke heller. Denne månedenen her skal være en hvit en.