For ett år siden, skrev jeg en novelle som starta med at jeg-personen lurte på om hun ville bli lykkeligere hvis hun begynte å spise kjøtt igjen. For hun hadde ikke spist kjøtt på åtte år, og folk har tross alt har spist kjøtt, så lenge menneske har vært menneske. Jeg tenker ikke slik lenger, nå tenker jeg bare at det på tide å begynne å spise det. Jeg har lyst på biff, jeg har lyst på nakkekoteletter, jeg har lyst på hamburgere, og blodige blodige biffer. Eller så vil jeg kanskje bare ha sex, det kan godt være. For ett år siden gikk jeg på blindern, nå har jeg slutta på universitetet, og skal begynne på høyskolen.

Janis Joplin synger om henne og bobby mcgee, og Whitney Houston spør hvor broken hearts går, om de finner veien hjem. I fjor sommer satt jeg på terrassen med mamma hver formiddag, og røyka, mens vi hørte på Joplin. I år har mamma slutta å røyke, dessuten har jeg brukt ferien i Oslo. Da jeg gikk i tiende klasse, skrev jeg et musikkprosjekt om Whitney Housten, og i fjor på denne tiden hørte jeg på henne hver kveld, mens jeg drakk whisky for å få sove. Jeg trenger ikke drikke whisky for å få sove. Jeg er ganske glad.

Vi går ut på byen i Stavanger. Jeg har lånt en kjole av storesøsteren min, og hun har retta ut håret mitt, jeg later som om jeg er henne. Søsteren min jobber på en nattklubb i sentrum, vi går der, og hun gir meg gratis mojitos. Da jeg går på toalettet møter jeg bestevenninnen hennes, og hun sier til alle jentene hun står med at jeg er lillesøsteren til søsteren min. Da sier alle sammen at det visste de, at når jeg gikk inn på klubben, så trodde de at jeg var henne. Det får meg til å smile hele kvelden.

Jeg har klippet ut et hjerte av stoff,  og festa det på jakkeermet mitt. En gang kjente jeg en mann som haddde tatovert et ess-kort på underarmen sin. Han hadde ett ess i ermet. På fylla på spasibar var det en gang en mann som skrev HJERTET DITT ELSKER DEG -IKKE på håndleddet mitt. Jeg er hjemme. Søsteren min har en skinnjakke. Den skal jeg ta med tilbake til Oslo. Når jeg er hjemme bruker jeg mamma sin parfyme.  I Rita blir forfatter  av Kristine Næss, snakker Rita om at når hun er inne på toalettet til mannen hun sover hos, lukter hun på alle parfymene og såpene til jenta hans, og det lukter jente på en måte hun ikke får til. Eller noe sånn. Det er lenge siden jeg har lest boka, men jeg husker jeg likte det godt. Og episoden i boka der rita tisser på seg i senga, fordi hun ikke tør å gå på dø, den var så flau og vakker, at jeg måtte legge fra meg boka når jeg leste den. Og det er godt å bli flau.

Jeg har ikke skrevet noe om grammatikk i dag heller. Jeg har ikke spist frokost, og har ikke kledd på meg. Snart skal jeg ta på meg en kjole, og gå å kjøpe sigaretter.

Jeg har ingen venner i Stavanger igjen. Det er fire år siden jeg bodde her sist. Jeg skal ikke flytte tilbake. Strengt tatt, har jeg ikke så altfor mange venner i Oslo heller, men jeg har de jeg trenger. Man trenger venner. I sommer etter eksamen er ferdig, skal jeg bare jobbe på butikken, og bo i Tøyengata. Jeg har det bra. Jeg har det bra i Stavanger, og jeg har det bra i Oslo, men det i Oslo livet mitt her. Etter at påskeferien min begynte har jeg sett femten episoder med House, og skrevet en side på oppgaven min. Jeg har sett Faster, Pussycat! Kill! Kill!, og likte det mye bedre enn å lese novellene til Merethe Lindstrøm, som jeg gjorde på toget til byen, Selv om det skal sies, hun hadde noe lysglimt. Hun skriver en novelle, der jeg-personen forteller om alle de forskjellige plassene hun og en gammel kjæreste hadde sex. Jeg har lyst å lese noe kult av en kvinnelig forfatter, uten å tenke at det var kult skrevet av en kvinnelig forfatter. Vi burde alle vært pussycats. Jeg har ingen venner i Stavanger igjen. Det gjør ikke noe. Jeg vet bare ikke hvorfor jeg dro hjem. Jeg kunne gjort alt dette i Oslo. Jeg skal gå å kjøpe meg en ny roman i morgen.