Jeg er fremdeles i Tromsø. Jeg har blitt venner med a big old Englishman, som kjøper drinker til meg.  Vi er på et utested der dj-en spiller de samme sangene hele tiden. Til nå har shewoolf av shakira vært tre ganger. The englishman spør meg hvorfor det koster penger for å komme inn på en slik plass som dette. We have so much oil, svarer jeg. We have the money they want. Han har hotellrom i tiende etasje, og når du ser ut vinduet fra rommet, kan du se utover hele byen. Jeg er veldig fornøyd med byen. Han spør meg om hvordan det er å bo i Oslo, han har aldri vært der. Jeg spør han om han har lest en bok som heter Hunger, av en som heter Knut Hamsun. Det har han ikke, så før jeg går fra han søndags morgen skriver jeg opp tittelen på en lapp og legger den ved siden av sengen hans. Det er slik det er å bo i hovedstaden.

And so what, I’m still a rockstar , synger superstjerna p!nk. Hun har a brand new attitude , forteller hun, og hun har tenkt å wear it tonight . Så tøff du er p!nk, tenker jeg. Skikkelig tøff. Det er ingenting som stopper deg. Jeg er på jobb, jeg rydder alle bøkene på høyskolebiblioteket, slik at de står etter riktig deweynummer. Mens jeg gjør det, hører jeg på p!nk synger at hun tror hun har lost his husband, at hun ikke vet where he went.  Veldig bra p!nk, veldig bra.

Rødhette og jeg på restaurant. Vi er på byens eldste kinarestaurant. Jeg bestiller frityrstekte reker i søtsursaus. Rødhette vil ha kylling, og hun vil ha den i peppersaus, men det eneste som står i menyen er pepper og ananassaus, og det funker ikke. Men en annen plass i menyen står det om svin i peppersaus, og det er det hun sier til servitøren at hun vil ha. Men de må bytte ut grisen med kylling, og ta vekk alle grønnsakene. Hæ, sier han, men han gir Rødhette det hun vil ha, ris og saus, og kyllingbiter. Vi blir fornøyde begge to, vi liker veldig godt å gå på restaurant. Vi skåler i eplemos, og er enige om at det har vært en fin helg.   Men jeg går med dagslinser, og jeg har ikke bytta dem siden jeg kom til byen, og de begynner å bli veldig tørre. Jeg håper virkelig ikke at jeg ender opp blind.

Jeg er på ferie. Jeg er og besøker vennene mine som passer på et vernet hus i Tromsø. Vi er ute og danser hver kveld. Jeg står utenfor Bastard og røyker. En tromsøværing i sort hettegenser får låne fyrstikkene mine. Det blåser alt for mye i nordens Paris til at det går an og bruke dem. Han spør meg hvor lenge jeg har vært i byen, og jeg forteller at det føles som jeg har  bodd her hele mitt liv. Jeg elsker denne byen! Han spør meg om jeg har plass til flere opplevelser i Tromsø, og det svarer jeg jo bekreftende på, men når han spør meg om jeg ikke vil være med han hjem ”og se på thin lizzy på storskjerm, og drikke kalde pils”, klarer jeg ikke svare noe annet enn at det høres unektelig interessant ut, men at jeg må inn og danse mer.

Du slutter faen meg aldri å snakke, du, sier Jo til meg. Han smiler når han sier det. Vi går på samme skole jeg og Jo, vi skal bli det samme når vi blir store. Ja men jeg mener det, sier Jo. Han har aldri møtt noen som snakker så mye som meg.  Jeg gjør så godt jeg kan, sier jeg. Vi går ikke i samme klasse, han går i trinnet over  meg, men vi er like gamle. Jeg liker Jo. Jeg har lyst til at vi skal gå ut å drikke oss fulle, og le av teite ting sammen, det er derfor jeg snakker så mye. Det er ikke noe negativt ment med det, sier han, men det er faen meg spesielt at jeg aldri holder kjeft.  Jeg ringer mamma på vei hjem fra skolen. Jeg sier at det snart er jul. Hæ, svarer hun. Jeg har lyst å lære meg å hekle. Om hun kanskje kan lære meg å hekle over telefonen. Jeg fikk lønn i dag, sier jeg. Jeg har lyst å bruke alle pengene i garnbutikken. Mamma sier at jeg heller skal prøve å være og være litt student, eller noe i den duren. At i det lange løp, er det som kommer til å være bra for meg.